Article / Interview taken from the
Norwegian magazine
ROCK FURORE #2 / 1993.
Norwegian. Transcribed by Ole Jacob Solberg.

Med fireløpet revolver fyrte vi løs mot den uforbederlige vinyljunkien.

Det blir feil å plassere Motorpsycho på en tidsakse som går rett fram, sier Bent. Man kan ikke følge de tre platene vi har gitt ut og si at vi var et psykedeliaband i begynnelsen, og så ble et subpop-band, og nå et folkband. Det du hører på "Demon Box" er ting vi har jobbet med hele tida.

For et par år siden fikk Motorpsycho spørsmål om de var påvirket av Subpopen. En meningsløs assosiasjon for en vinyljunkie som Bent Sæther. En mann for hvem de beste og verste klisjeer fra 70 tallets progrock er skapt for å dyrkes.

Hvis du fikk håndplukke konseptet til ei ny plate, Bent...
Jeg har sansen for Eddie Cramer, og de gamle produsentene til Fleetwood Mac og endel andre band. Studio måtte bli Brygga I Trondheim. Vi syntes det er helt topp der. Det skulle bli verdens beste LP. Vi skulle ha gitt ut en ny "Elecric Ladyland". Vi har forsåvidt prøvd det nå også, men jeg veit ikke.

Jeg veit du er svoren fan av Grateful Dead?
Grateful Dead er det eneste bandet som har skjønt hvordan man kan få alt til å bli en slags organisk masse, slik at musikken blir en greie som ikke kan kontrolleres, men som bare flyter. Kunsten er vel å slutte å tenke, og bare føle.

Støyen og bildene som ligger i bakgrunnen på "Demon Box" er til tider nærmest science fiction-aktige. Hvor inspirert er dere av band som for eksempel Hawkwind?
Du kan jo ta en låt som "Tuesday Morning ". Vi prøvde å spille den mange ganger. Til slutt bestemte vi oss for å ta den akustisk, men da hørtes den nesten ut som en Syd Barret-låt. Så vi tenkte okei, vi tar den heller ut, og legger på masse rare lyder. Da var det plutselig ikke Syd Barret lenger , men Hawkwind. Vi er klart inspirert av tidlig Hawkwind.

Ditt personlige forhold til syttitals-musikk?
Jeg har egentlig ingen spesielle oppheng, men masse gode plater fra 60-70-tallet. Sånne som har stått lenge, og gjerne er litt støvete. De er som oftest dobble, og det tar lang tid å komme inn i dem, de må høres ihverfall ti ganger før du skjønner hva det handler om. Det er musikk man kan sitte å høre på til en kopp kaffe eller te, ja.....

En CD har ikke sjel, men det har ei plate. "Lobotomizer" er ei plate som har alt: I tillegg til å være ei bra plate, har den utbrettscover, skrift på speilet, baklengs-beskjeder, håndtekstet innercover og plakat med de første to hundre eksemplarene... Det hører vel med til historien at coveret på "Lobotomizer", som var den første LPen til Motorpsycho, kostet dobbelt så mye som innspillinga.
Plata måtte selge 1100 for å tjene seg inn. Men hadde et opplag på 1000.

Tror du det er en fordel å bo i Trondheim, eller ville de vært enklere å tilhøre Oslo-scenen?
Jeg veit ikke. Jeg er så sosialt anlagt at om jeg hadde bodd i Oslo, ville vel tiden gått med til å løpe mellom de hippeste klubbene. I Trondheim kan du mure deg ned i en kjeller en måned, og når du´kommer ut har det likevel ikke skjedd noe. Sånn sett er Trondheim en perfekt by. Motorpsycho hadde ikke gjort det vi gjør, om vi hadde hatt tilhold i Oslo. Men vi hadde vel antagelig blitt oppdaget tidligere.

I Trondheim ligger allaktivitetshuset UFFA (som er byens svar på Blitz, og et velbrukt spillested). Hvordan er Motorpsychos forhold til dette miljøet?
Det var en periode da alle bandene i Trondheim hadde postadresse i Gregusgate på Lademoen, men jeg tror det mer var et utslag av tilfeldigheter.

Bydelen Lademoen er foruten UFFA mest kjent og berykta for sitt breie talemål og høy andel sosialklienter. Nordgående toglinje som deler bydelen i to, har kjørt ned flere alkiser en Østerdalstogene har tatt knekken på elg.
Kommunen grep først til spaden da det gikk rykter om at den siste ulykken skyldtes to mørke skygger som slepte en av drukenboltene ned på sporet.
Like overfor den nye undergangen har narkopolitet åpnet egen filial i et for anledningen nyrestaurert hus med vindu mot Gregusgata. Vis a Vis gror motorpsyedeliaen, som nå altså har levert et album som er blandt de beste og modne i norsk rocks historie.

Trondheim er nesten på størelse med Bergen, men det siste året har det forgått mest mellom de sju fjell. Bergensmusikerene tror sjøl de har utviklet såpass mange bra band fordi de har fått være i fred, og sluppet stresset fra bransjen i Oslo. Bent tror ikke det kan være hele forklaringen.

Trondheim og Bergen er to helt forskjellige byer. Det har med folkesjel å gjøre. Trønderene og bergensere er omtrent to forskjellige raser.

Tror du det?
Ja, oppi hodet, liksom.. Jeg sier ikke at det ene er bedre en det andre, men det gir seg jo utslag.

Den svarte skinnjakka med blank glidelås slo aldri gjennom på Lademoen den?
Nei, den gjorde ikke det ...I Trondheim har vi bare hengt rundt nede på La'mon.Det har aldri vært noe rockemiljø selv om en del band har holdt til her.

Lademoen er en magnet for byens vinyl-freaks. Er dette årsaken til at mange sitter hjemme og lytter til hverandres nyervervede obskuriteter enn å gå på by'n?
Det er klart at noen lever sånn. Dessuten, har du vært på Cafe 3B en gang, har du vært der tusen ganger, så det er ingen vits å gå ut. Bergenserene har et miljø rundt Sigma Studio og Garage.

I 1990 mottok Voices Of Wonder et tosiders brev, der Motorpsycho i saftige ordlag ga en meget nøye begrunnelse for hvorfor bandet passet så godt inn i VOWs utvikkling som plateselskap. Da debutalbumet kom i 1991, fikk den blant annet glitrende omtale av smått legendariske Bevis Frond. Allerede da lakk Bent planene om dobbel-LP til pressen. "Å lage dobbel-LP har vært min store drøm helt sia jeg kjøpte min første plate som sju-åring" betrodde han det engelske publikum den gang. I dag sier han at Motorpsycho hadde cirka femti låter liggende på kistebunnen allerede da, og at han regnet med å få noe bra ut av tjue-tretti av dem.

Det du hører på "Demon Box" er ting vi alltid har holdt på med. På "Lobotomizer" ble vi litt for tunge. Så ble vi litt redde, og "Soothe" ble kanskje litt popete. På "Demon Box" har vi gjort alt det vi egentlig ville.

"Soothe" er Motorpsychos andre utgivelse, sluppet for ett år sia.
Vow var i utgangspunktet mest optimistisk med tanke på utlandet. Motorpsycho har hele tida vært tiltenkt markeder utafor Norge.

"Lobotomizer" solgte mest i Italia. Det er ikke uten grunn at det var det eneste landet som kjøpte Genesis-plater de første fem årene bandet ga ut noe. Italienerene er glade i det litt sære og litt ukjente, og sånn er jo "Lobotomizer". Nå skal vi gi ut singel på den Italienske lablen Helter Skelter. Det blir litt artig. Vi lager veldig mange låter. En periode var vi misfornøyde hvis vi ikke lagde ei låt i uka.

Hva tenker du når kritikere mener at Motorpsycho er et jævlig bra band hadde det ikke vært for vokalen?
Nå har vi gitt ut tre LPer, og stemmen min er blitt en del av uttrykket vårt. Det går ikke an å forandre det nå. Jeg er ikke verdens beste vokalist, og jeg respekterer at folk setter pris på storslåtte vokalister, men det er nødt til å være sånn som det er nå, det er sånn det fungerer.

"Demon Box" er musikalsk veldig moden, men tror du publikum er moden for "Demon Box"?
Plata selger som hakka møkk, så det virker sånn. Vi var litt i tvil om hvordan folk kom til å ta den. Det er et ganske vanskelig album. Folk har forskjellige favorittlåter, men alle kicker på plata. Vi hadde flaks som klarte å gjøre alt så bra som vi måtte både på akustiske og lange tunge ting.

Hadde du trodd at plata skulle bli så bra, eller ble du overrasket da resultatet lå der?
Begge deler. Jeg har jobbet med å plukke ut låter sia midten av juni.Vi ble fort klar over at det måtte bli jævlig mye rart, mange typer forskjellig musikk. Det viktigste var egentlig å få låtene i riktig rekkefølge. I feil rekkefølge kunne den ene låta fort ha slått den andre i hjel. Men da jeg hørte det ferdigere resultatet, slo det meg at, faen det her er jo så bra som det kunne bli.

På "Demon Box" bruker dere mye orgel. Her du hatt en hemmelig drøm om hammond-orgel hele tida?
Ja jeg er litt orgelfreak. I Motorpsychokonseptet passer det bra på noen låter, mens det ikke passer i det hele tatt på andre.

Og hva med all den elektriske støyen, hvordan kom støyprodusent Deathprod med?
Helge bare kom av seg sjøl. Jeg husker ikke helt hvordan det starta, men det funka veldig bra....Han kan egentlig ikke spille i det hele tatt, det nermeste han kom å lære seg å spille noe, var noen orgeltimer i sjetteklasse. Men han har veldig musikkforståelse. Vi er helt på bølgelengde når det gjelder hva som er riktig å bra.

Føles det bra å ha laget ei plate som setter folk i akkurat den stemninga som du sjøl så godt liker å komme i?
Ja det er akkurat det som er målet. Det er derfor vi lager stålcover og pararellgraverte ting.

Motorpsycho haster stadig videre. Neste prosjekt er et live-album, som ble spilt inn under lanseringsfesten for "Demon Box".

Det å gi ut et live album må vel være råkk'n'råll-klisje nummer toogtrædve eller noe sånt. Det er jo en dyrking av klisjeer vi driver med. ikke sant!!!

Vi har fått Bent, den iherdigste vinylfreaken i Motorpsycho, til å liste opp de ti utgivelsene han har svettet mest å få fatt i. Naturligvis er all fra perioden 1968-1973:

Sir Lord Baltimore	Kingdome Come	Mercury	1971
Grand Funk Railroad	(Live)	Capitol	1970
Edgar Broughton Band	Wasa Wasa	Harvest	1969
Ground Hogs	Who Will save	Liberty	1972
Grahame Bond	Love is the law	Pulsar	1971
H.P.Lovecraft	H.P.2	Capitol	1969
Nektar	A Tab in Thew	Bellafon	1972
Lesley West	Mountain	Windfall	1969
Jimmy Page	Lucifer Rising	Bootleg
Div Tove Tapes	Krokodile
	Samuel Prody

Beate Nossum