[media stories: norwegian: 2000] |
|||||
Psykt trøkk fra Motorpsycho (6)
Concert review of the Folken-gig 2000-03-25
Uforutsigbare Motorpsycho var bedre enn alt i verden, lørdag på Folken.
Motorpsycho langet ut audiovisuelt sprengstoff i det fullpakkede lokalet, og blåste stemningen til taks – kabosj! «Whip That Ghost» var det første klimakset etter take off. Bandet jammer langt utover versjonen i den siste plata og keyboardist Baard Slagsvold, kjent fra Tre små kinesere, spilte som bare fy. Sjangersjonglørene fyrte opp anarkistisk rock i det ene øyeblikket og psykotisk pop, forskrudd country, hardrock og 60-tallspop i det neste. Hele sju låter var hentet fra deres siste album, «Let Them Eat Cake». Overraskelsene lot ikke vente på seg. Den gamle «Wishing Well» var ikke lengre særlig akkustisk, men framstod nå med elektrisk øs og driv. Og «Now It’s Time To Skate» fra «Timothy’s Monster» er ikke brukt på turné siden midten av 90-tallet. Andre høydepunkt var «Walkin’ With J», siste singel fra kakeplata og «Hogwash» fra «Lobotomizer». Første låt gled over i neste så elegant at man nesten ikke merket det. Den hypnotiske atmosfæren i Folken var hinsides alle kokepunkt. At vokalist og bassist Bent Sæther, gitarist Hans «Snah» Ryan, trommis Håkon Gebhardt og Baard Slagsvold hadde en fest på scenen var det liten tvil om. Sistnevnte har pause fra bassen, og hang svært godt med på motorpsykedeliene. I «Black To Comm» ga de absolutt alt de hadde av adrenalin og annet. De lange ekstranumrene var som en bonuskonsert å regne, med «Pills, Powders and Passionplay» som sprinklende vann i overopphetede øreganger. Ord blir fattige. May Linn Gjerding
|
|||||