Harald Are Lund interviews Motorpsycho on occassion of the Blissard release
transcribed after a transmission on the Norwegian radio channel
NRK PETRE - ROXREVYEN, Febr. 1996.

(sinful, wind-borne)

Harald Are Lund: Og det er selvfølgelig fortsatt Roxrevyen dere hører på, det gjelder helt fram til midnatt. Og i denne første timen nå, skal jeg som er her i studio, jeg heter Harald Are Lund fortsatt, ha en liten samtale med de som er kommet inn i studio. Og de heter Motorpsycho. Velkommen.

Motorpsycho: Takk takk takk. Takk.

HAL: Og nå er jo egentlig alt ved det gamle her, ser det ut som. Nå er dere i virkeligheten en trio, som dere alltid har vært, men her i kveld ihvertfall, så er Deathprod også med dere, og han er jo også med på plata, både som medprodusent og som musiker som vanlig. Så denne tiden som nå har vært da, det siste året, med Morten [Fagervik] som aktivt utøvende medlem av gruppa, den er nå tydeligvis over. Men det betyr jo heller ikke at dere nå kommer til å turnere som mer enn tre, antar jeg, selv om nå Helge [Sten] er her i kveld?

Bent: Nei, det ser ut som det blir bare tre. Eh, vi... det som skjedde med Morten, var at han nådde sitt kompetansenivå, så vi sparka ham oppover i systemet (latter), så han er co-manager, og gjør også lys for oss sånn på scenen.

HAL: Akkurat...

B: Og vi har funnet ut det, at det fins stort sett... det fins bare én Deathprod, og han gidder ikke å turnere (latter), du kan jo spørre ham hvorfor, så vi har funnet ut at vi får klare oss som tre i stedet. Og det skal vel gå, vil jeg tro.

HAL: Ja, jeg tror også at mulighetene for at dere skal lykkes faktisk er tilstede. Men nå skal vi snakke litt om denne prosessen med det å skape det nye albumet. Dere valgte da å reise ikke så langt unna, riktignok, men til et litt annerledes studio enn det dere har brukt tidligere. Jeg skjønner jo at dere er opptatt av rørinstrumenter...?

B: Mmm.
Gebhardt: Men prosessen starta jo egentlig lenge før, for det er jo liksom siste greia, de to ukene som er i studio.

HAL: Jaa...

G: Så vi har vel holdt på... sia Timothy^Òs Monster kom ut, med å lage låter og preparere og styre. Og da var vi to gitarister nesten... i ett år, eller noe sånt, skulle jeg tro.
Snah: Så vi fikk jobba mye med togitarisismen (latter)
B: Det er en egen kunst, det skal jeg fortelle deg. Så det er band som Quicksilver Messenger Service, Television og Sonic Youth som noen ganger har fått det til bra. Sånn skikkelig bra!

HAL: Riktig.

B: Så det er et slags sånn ideal der, da. Og det var en ny sånn greie som vi aldri har forska noe mye på før. Så det var moro.

HAL: Dere har jo på det presseskrivet som vi som da er i kringkasting og presse og sånn får, så er det en del formuleringer her som dere har foretatt sjøl, og da jeg leste dem, så må jeg si at jeg lurte på om det var litt sånn sjølskryt (latter). Men jeg tror det er ganske treffende beskrevet, det som er nytt denne gangen, det er jo det dere da prøver å formulere her. Lyden kanskje, også skriver dere at dere prøvde å holde låtene og albumet så kort, intenst og så rett på sak som mulig, og det er vel egentlig det som er nytt; istedet for denne, ja, la oss kalle det frodigheten som dere har hatt før, så har dere nå klart å begrense det skapende noe?

B: Ja, jeg veit ikke jeg, det er iallfall kompaktifisert, hvis det er noe ord som... høres sånn ut (latter). Altså, det jeg liker egentlig best med den skiva her, det er at den nettopp har, eh, den er ganske intens, da, for det vi før kanskje gjorde på ti minutter, har vi nå kanskje brukt fire minutter på å gjøre. Så den blir ganske streng, ikke sant.

HAL: Overført til timer, så antar jeg at det samme forholdet gjør seg gjeldende.

B: Klart. Nei, men det er liksom en sånn helt bevisst greie, vi har liksom reindyrka hel den langlåt-tingen veldig, og ville kanskje prøve en litt annen vinkling på det hele. Samme med den her stil... altså musikkstilhoppinga som vi har drivi med kanskje litt overmåte av og til.

HAL: Kanskje...?

B: Ja, den, også OK, de låtene her hørtes ganske likelydende ut, så hvorfor ikke prøve å gjøre det sånn, for en gangs skyld?
G: Altså, når vi starta å øve med ny låter til ny plate, så tenkte vi at vi skal gjøre ei plate med låter kun under fire minutter...
B: Det holdt ikke... (latter)
G: Og det holdt vel i ett og et halvt døgn, så merka vi at faen, det her går ikke, vi må ha dem litt lengre, så de ble jo litt lengre enn fire minutter (latter).

HAL: Ja, det synes jeg nå var ganske naivt, da.

S: Mmm. Å tro noe sånt.
B: Jo jo, men det er ideal, ikke sant.

HAL: Jo jo. Man skal ha idealer.

B: Prøve en litt annen fokus.

HAL: Eh, før vi snakker mer, så bør vi kanskje høre litt musikk, vi har jo allerede hørt "Sinful, Wind-borne", som er åpningssporet på plata Blissard. Apropos det, for øvrig, hvorfor har dere kalt det for Blissard med s i stedet for med z? Det betyr jo snøstorm med z, men hva betyr Blissard med s? Dobbel s...

B: Det er et ganske billig engelsk orspill. Altså bliss...

HAL: Ååå...

B: ...betyr noe sånt som himmelsk lykke og... sant?

HAL: Tenk, det skjønte jeg ikke! Hahahahahahahahahahaha....

B: Skjønte du ikke det? OK, men da var den jo ikke billig likevel, da?
MP: Vi er dype...
B: Vi er dype, gutter!

HAL: Nei, dette blir for subtilt for meg...

B: Jaja, jeg synes egentlig det er en ganske treffende tittel, jeg. Altså blizzard, det jeg assosierer med snøstorm, det er bare kaos, ikke sant...

HAL: Mmm...

B: ... Masse, masse, masse inntrykk, hele... boff, boff, boff, bombardement!

HAL: Ja?

B: Og så en bliss da, som er en slags, ikke sant, en sånn euforisk lykkefølelse, en slags rus, ikke sant? Så det er en sånn blanding der da, ikke sant, også syntes vi at det var en passende tittel på verket.

HAL: Ja, den aksepterer jeg fullt ut. Eh, nå skal vi høre "Greener", og der synger ikke du, Bent, der synger Snah. Er det noen bestemt grunn til det? Du har jo ikke laga låta, så... eller forresten...

S: Nei, det har jeg ikke, det er Bent som har skrivi låta. Det var vel en eller annen årsak til det. Den gikk vel for lavt i utgangspunktet...
B: Ja, sånn i pitch rett og slett. Men det som skjedde, da, når Snah begynte å synge den, så gikk det opp for både meg og oss andre her at Snah har den største crooner-stemmen siden Tom Jones (latter), så det kunne bare ikke bli annerledes, ikke sant.
S: Så den tok fullstendig overhånd, samtidig som teksten etter hvert begynte å utvikle seg for meg, så det ble sånn.

HAL: Dette har blitt din sang, rett og slett.

B: Det har det.
G: Han har jo en sang på hver plate som han synger på.
B: Ja ja, han skal synge en sang på hver plate.
S: Ringo synger bestandig... (latter)

HAL: Vi hører hvordan du gjør dette, vi.

S: Ja. Takk.

(greener)

HAL: Ja, dette var "Greener" med Motorpsycho, og etter den velkonstruerte og sympatiske soloen her, så kan man kanskje anta at det var trivelig i Abbas gamle studio i Stockholm [Atlantis Studio]? Hvis det var der den ble spilt inn, da. For dere har jo lagt på ting her i Norge?

B: Ja, akkurat soloen, den er faktisk fra Rodeløkka [Rodeløkka Studio]. Men ja, vi kan jo begynne med Stockholm, det var en ganske spesiell opplevelse. Vi har aldri vært utafor Trondheim og spilt inn så mye noengang. To uker i strekk, vi jobba i gjennomsnitt 16 timer i døgnet, og så ikke annet av Stockholm enn de 200 meterne mellom hotellet og studioet, liksom. Så det ble ganske psykotisk, for å si det mildt (latter). Og veldig intenst.

HAL: Og uten kjente ansikter i det hele tatt, uten Trude [Midtgaard] og noen av de andre oppe i Trondheim...

S: Mmm.
B: Are [?]... ja, vi hadde med Pidah [Pieter Kloos], som er vår lydmann, og så Helge, da. Og det... vi klarte nå det.
H: Ja. Det gikk bra. Den gangen her også (latter).
B: Det var jo virkelig sånn skikkelig, ja, sexbutikk holdt jeg på å si, sånn pornobutikk for sånne analogfriker som oss, da (latter)...
G (mumler): Tenkte på den...
MP: Hehehe, hysj, hysj!
B: Det var helt drøyt, da, det var utrolig mye fint utstyr der, som også har satt sitt preg på skiva, forhåpentligvis.

HAL: Mmm.

H: Vi scanna stort sett hele verden etter et studio vi kunne hygge oss i, og det var nærmere enn vi trodde.

HAL: Ja, dere er jo ikke de første som bruker det studioet etter at Abba slutta å bruke det, for å si det sånn... (latter)

B: Men vi var de første som brukte fjærklangen på seks år...

HAL: Aha, en gammel fjærklang!

B: Ja, og de første som brukte den derre RCA-kompressoren på ti år eller noe sånt, den hadde også bare stått og støva ned. Så vi fikk han Janne [Hansson] som var sjef der til å virkelig grave i kottene.
G: Det var jo sprøtt, altså, hver en lunsjpause, så var han inne i et eller annet kott og dro litt... eh, altså når vi hadde lunsj, og han gikk og tusla rundt der hele dagen, så kom han frem med et eller annet obskurt instrument, hva det skulle være, altså! Jeg lå og snakka en ettermiddag om noe banjogreier (humring), og da hadde han en snedig gammel banjosak liggende, da, og tenorgitarer, og sånt som han bare fant i bakrom, som han ikke visste han hadde på lager.

HAL: Ja, det fins jo til og med navn her på instrumenter, som ikke sier meg noe særlig, for å være helt ærlig... Dette instrumentet pandeira...?

B: Det er en slags tamburin med et skinn på, såvidt jeg har forstått.

HAL: Å ja, ikke av de mest kompliserte, med andre ord (latter).

B: Han Banto der, han er egentlig bare en computer, han, så det er juks (latter), vi fant ut at det ble for dumt å skrive trommemaskin...

HAL: Er det noe à la Dr. Avalanche, som Sisters of Mercy i sin tid hadde som besetning?

B: Ja, litt der... så det ble Mambo Banto i stedet, vi fant ut at det var et passende navn på en pandeirist (latter).

HAL: Hehe, det er jeg overbevist om at du har rett i. Eh, men apropos plata da, eller dette tekstheftet som jeg nå refererte til... Nok en gang så er det en seier i design og godt utseende, og på det som ledsager. Selvfølgelig uten en eneste tekst, som det bør være. Men, og ellers da relativt sparsommelig med opplysninger, men stilfullt. Hva har dere gjort med vinylutgaven, som jeg da har til gode å se, men som... kan jo ikke ha like mange sider som dette tekstheftet her?

B: Nei, den har det samme frontcoveret. Og så har den en gatefold med to alternative frontcovere, altså det samme som er baksida av CD^Òen er den ene i gatefolden. Også bakpå ser den ut som en jazz-LP fra 1957.

HAL: Hvilket merke da? Blue Note, eller...

B: Ja, litt der, også er det...

HAL: Prestige?

B: ...littegrann, litt, eh... Columbia-klisjeer inni der også. Så det er liksom et sånn sammensurium av de coverne der, da. Og det er veldig svart-hvitt og classy med bilder av oss og alt mulig. Så det.

HAL: Det lønner seg å jobbe litt med design.

B: Ja, helt klart. Det er veldig viktig. For helhetsinntrykket, rett og slett.

HAL: Og med lyden, som vi da allerede har hørt, og som vi kanskje skal høre litt mer på. Eh, det neste som ligger klar nå, det er det sjette kuttet, kuttet etter "The Nerve Tattoo", det heter "True Middle", og det er da en av de låtene her som ikke har tekst som har oppstått innen Motorpsycho. Fortell!

H: Ja, det er da Matt Burt igjen, som...

HAL: Jah, din gamle venn, Helge...

H: Ja. Og han var jo også på "Plan #1", på Demon Box. Og, ja, han har flyttet til landet, og i umiddelbar nærhet, så...

HAL: Såpass, ja?

H: ...virkelig gode krefter å ta i bruk. Og, eh, ja, han har en veldig god evne til å beskrive helt enkle, dagligdagse hendelser på en veldig spesiell måte. Og den stemmen han har, gjør også sitt til å styrke veldig mange ting.

HAL: Ja, for han er jo med her selv? Som han også har vært med på plater tidligere. Vi får la stemningen sige innover oss når vi nå hører "True Middle" altså, med Matt Burt og selvfølgelig Motorpsycho.

(true middle)

HAL: (kremt) Sånn høres det altså ut her i NRK Petre, i Roxrevyen denne torsdagskvelden, når vi nå har hørt "True Middle" med Motorpsycho og Matt Burt, og Deathprod for den saks skyld, som jo også er tilstede her i studio. Og vi snakket jo litt om Matt Burt og tekstene hans, men ellers så virker det jo da som tekstene dine, Bent, er mer skåret ned til beinet enn noensinne, de er kortere enn noensinne, virker det som. Det er ikke noen sånne lange arrang^Òer noe sted?

B: Jeg veit ikke, jeg. Den første låta du spilte, altså "Sinful, Wind-borne", den har tre vers, den. Det er lenge sia jeg har laga en låt med tre vers!

HAL: Hehe, OK...

B: Så jeg hadde mye på hjertet den dagen (latter).

HAL: Glem at jeg nevnte det!

B: Nei, jeg veit ikke, jeg, det, eh...
G: He-he! (mystisk latter, høres ut som en blanding av en gris og en knurrende grevling)
B: Det er egentlig ikke noe spesielt som har skjedd, men jeg synes jeg har fått det til littegrann bedre. Det har blitt littegrann tydeligere, ideene, så man lærer mens man lever. Forhåpentligvis, iallfall.

HAL: Ja, jeg har hørt om det der (latter)! Eh, dette bildet, eller disse bildene i reportasjen i BEAT i anledning den nye utgivelsen... de er jo morsomme. Jeg veit ikke hvem som har hatt ideen til å rekonstruere "A Clockwork Orange", men det er iallfall det dere har gjort i klesdraktene, er det noen bestemt grunn til det?

B: Det er en veldig, veldig bra film...

HAL: (latter) Det er en ganske bra bok også?

B: ...og en enda bedre bok, ja. Jeg veit ikke jeg, den låta som heter "«Drug Thing»" på skiva, den har en sånn alternativ tittel som er "«Droog Thing»", så jeg gidder ikke å forklare noe mer enn det. Men det passa egentlig ganske bra. Det var en fiks idè fra BEAT sin side, og det var litt, ja, litt moro liksom, rett og slett.

HAL: Mmm. Ja, det var jo det.

B: Ja.

HAL: Men det var ikke noe dere følte eventuelt kunne overføres til noe omslag, eller lansering ellers...?

G: Det kom jo lenge etterpå, de BEAT-bildene.
B: Jaa, men det er jo litt ultraviolence på den skiva her òg, da.
G: Jo, jo. Jo.
B: Og, jeg veit ikke om vi har... vi sitter ikke rundt på melkebarer, vi da, vi gjør ikke det, men...

HAL: (knis) Dere har slutta med det?

B: Ja, vi har vokst fra det.

HAL: En annen ting... (måtte snu kassetten, HAL sier noe om plateselskaper/-merker)

(latter)

HAL: Dere har nå kommet ut på Harvest, dere har kommet ut på Columbia Records, og så er det da ihvertfall ett igjen?

B: Ja, det er jo den spiral-Vertigo^Òn vi driver og higer etter, da...

HAL: Ja, for eksempel...

B: Men da må vi snakke med Ole Evenrud [daværende sjef i norske PolyGram]. Det ser ganske tynt ut sånn som det ser ut nå, men... en gang, når vi virkelig har blitt tomme for alt, da kanskje. Jeg veit ikke, jeg.

HAL: Mmm. Det er jo stas å komme ut på Columbia også, da.

B: Ja, det er det. Faktisk.

HAL: Det er jo et plateselskap med aner, og... det som skal til.

G: Nå skifter jo de her plateselskap-folka stillinger ganske kjapt, så det trenger ikke være så lenge før han Evenrud kanskje har (latter)... funnet seg noe annet å gjøre. Jeg veit ikke.

HAL: Hehehehe. Nja, det skal du ikke være for sikker på (latter). Nåja. Eh, vi må ha mer musikk. Selvfølgelig. Og jeg tenkte at vi kan jo bite litt stort i det, og ta litt skikkelig for oss denne gangen her. Eh, det er to låter som går veldig bra sammen, de hører egentlig sammen, selv om de er delt pr. indeks, så er det allikevel to låter. Den heter "S.T.G.", og etter det jeg kan lese meg til av tekstheftet, så er det en forkortelse for "Sonic Teenage Guinevere", altså, jeg veit ikke om det har noe å gjøre med kong Arthur av det runde bords elskede kone Guinevere?

B: Littegrann. Jeg skal... vil du at jeg skal forklare?

HAL: Ja, gjerne.

B: Eh, egentlig så kommer den Guinevere-delen av at jeg fikk tak i den Crosby, Stills & Nash-boksen...

HAL: Åha, ja, ja, ja.

B: ...og der sto stemminga til låta "Guinevere". Så prøvde jeg meg fram, og så kom den låta av seg sjøl. Så det måtte jo bli ett eller annet med Guinevere, og så, så ble den jo ganske annerledes og supersonisk av seg, så derfor Sonic, og så Teenage, også har du, ja, Guinevere som navn og som mytisk person, og så har du hele den derre veldig utbrukte, men også faktisk littegrann relevante i dag, Manson-linken.

HAL: Akkurat!

B: Så... du kan jo finhøre på den, og så får du finne ut hva det handler om sjøl.

HAL: Du synes jeg må det, ja...? (latter) Ja, hvorfor ikke? Men ihvertfall, dette nummeret, det fortsetter rett over i en helt annen komposisjon, som heter "Manmower", altså ikke grassmower, som betyr gressklipper, men noe som da ser ut til å være designa til å kutte ned mennesker.Og som komponist der, så er det da Ryan/Sæther. Hva er meningen?

B: Ååå... skal vi bli dype, eller skal vi...?

HAL: Hvis du klarer, så gjerne (latter).

B: Nei, det er egentlig bare en sånn skikkelig betutta kjærlighetssang. Rett og slett (mye latter).

HAL: Nei, dette er for banalt (latter). Dette nekter jeg å få i meg!

B: Hehehe, på ett nivå så er det det. Så har du sjølsagt, forhåpentligvis, også andre nivåer den kan relateres på, sånn som, hmm, det å vokse opp på landet...

HAL: Mmm.

B: ...der du har fôrhøsting, og (knis) nei, hahaha...
S: (latter) Dødsbra!
B: Nei, det var bare tullprat.

HAL: Jeg tok deg helt alvorlig, jeg!

B: Ja, nei, jeg vil ikke gå noe nærmere inn på den.

HAL: Nei, det gjør vi ikke.

B: Men det ble en veldig fin sang, det er den eneste som er miksa ferdig i Stockholm, så den har en litt sånn derre Beatles-hi-fi-feeling over seg, synes jeg. Sånn lydmessig, litt annerledes enn de andre låtene, som er miksa i Oslo [Lydlab].

HAL: Da spørs det, da, om det dere har miksa så fint i Stockholm, som er materisert (sic!) så flott rent digitalt, om det analoge, den analoge input'en, om den lar seg overføre, men vi prøver digitalt. Greit?

B: Mmm.

(S.T.G. / Manmower)

HAL: ...Dette var "S.T.G." pluss "Manmower", fremdeles fra Blissard, som kommer ut på mandag, og her hørte vi liksom alt sammen på èn gang, her var det mellotron, her var det strykerlyd, her var... ja, her var arrangementet faktisk ganske stort?

B: Jaa, jeg veit ikke jeg, det er egentlig ikke så mye som skjer i "Manmower", det er vel...
G: Lite piano...

HAL: Det er enkelt, men det er allikevel...

B: Effektfullt.

HAL: Ja, riktig!

B: Den mikrofonen som den kassegitaren er spilt inn på, den finner du også nede i museet i inngangspartiet her [i NRK]. Fra 1950-tallet. RCA...
H: RCA DX77.
G: Fra nittenfemogtredve.

HAL: OK. Ja...

B: Så sånn, dit må du for å få den lyden...

HAL: ...en gammel båndmikrofon!

B: Og Fairlight...
H: Fairchild!
B: ...Fairchild-kompressorer og sånn som Beatles brukte, ikke sant, og hele den trip'en der. Så det er veldig mye luft i arrangementet, også er det veldig effektivt og enkelt og fint.

HAL: Jaa. Nei, det må jo bety at det er ett eller annet som er i ferd med å skje med uttrykket til Motorpsycho, ett eller annet som begynner å finne fram til... ei ny gruppe, kanskje? Eller er det...?

B: Ja, jeg tror vi skal skifte navn nå (latter). Neida, neida!

HAL: Jeg har mange gode forslag, hvis det...

B: Nei, altså, det er jo en sånn søken etter ett eller annet som der og da er det viktigste, ikke sant. For å være littegrann sånn storslagen, så er det liksom den derre musen man er nødt til å høre etter og prøve å finne tak i...

HAL: Henne, ja.

B: Og ettersom tida går og du har gjort enkelte ting, så blir ikke de like interessante som de neste tingene du ikke har gjort ennå, ikke sant, så du er nødt til å gå, liksom være et steg foran deg sjøl egentlig, hele veien, for å få det her til.

HAL: Det er jo dessverre en del musikere som da enten fordi de lar seg styre av ære, berømmelse og penger, ikke helt tar den samme vendinga, men som kanskje da holder seg mer på det gjentagende, bare gjenskaper det man allerede har gjort før.

B: Det er altfor mange av dem, egentlig.

HAL: Ja, det er jo det. Men den veien går aldri Motorpsycho, før dere kommer så langt, så blir dere vel oppløst?

B: Får håpe det. Ja, "please let me die with my wits still in order", som en eller annen poet sa det.

HAL: Akkurat. Ja, vi får håpe det. Eh, dere skal jo da ut på en turnè, da , så det er mulig (latter) at det blir tøffere enn dere har regna med, men, for det må jeg si, at her er det tett...

B: Ja, det blir...

HAL: Det begynner 26. februar i Steinkjer, og så går det da uten noe særlig dager imellom, eller ingen dager imellom, til Alta, Tromsø, Bodø, to ganger Trondheim, 1. og 2. mars, det er da både for over og under 18 år, Lillehammer, Ås, Asker, Tønsberg, Oslo den 9. mars, Kristiansand den 11., Flekkefjord, Sandnes, Bergen - to ganger der også, over og under 18 år, og Stavanger den 16. mars.

B: Full pakke.

HAL: Ja, den skal dere nok få lov å kjenne både i kropp og sinn en stund, kan jeg tenke meg.

G: Vi har gjort verre ting før, da, men...
B: Ja, det har vi, ja, og det blir enda verre òg, fordi at etter to uker med mer eller mindre finøving etter det igjen, så skal vi på en seks-uker i resten av Europa. Så det blir en streng vår.
S: Det blir full ubåt-tilværelse i, ja, de neste tre månedene (latter).
B: Og vi veit akkurat åssen det blir. Det er psykose-time, rett og slett. En stygg en. Men, vi har begynt å ha gjort det så mange ganger at vi veit hvilke forhåndsregler man er nødt til å ta, og i det hele tatt hvor hodet er nødt til å være for å få det til å fungere. Så man lærer.

HAL: Mmm. Dere er for såvidt godt forberedt...

B: Ja.

HAL: ...og kan siden dere nå har nådd skjells år og alder (humring), kan dere sikkert hamle opp med situasjonene.

B: Jaa, nei, det skal gå bra. Det skal gå bra. Men det er jo ganske utfordrende, da, både for sjel og legeme, holdt jeg på å si. Så vi får se hvordan det blir.
G: Men nå er vi jo tre òg, da, så...

HAL: Ja, det blir jo enda mer intimt (latter), enda større muligheter til å slite på hverandre...

B: Mjaa, men det blir en annen tilnærming til musikken enn det vi har hatt på de siste tre-fire åra, som gjør at det blir jo tre mann som er nødt til å gjøre fire manns jobb. Og det er en utfordring. Sånn rent musikalsk, hvordan vi skal få det her til å henge sammen, liksom, like godt som det gjør for eksempel på plata, med bare tre musikere i stedet for fire. Så vi tar det som en utfordring, da, å prøve å få til noe intelligent ut av det her.

HAL: Dere tar ikke med massevis av samples og allting, og trykker på pedaler og...?

B: Joa, vi har littegrann sånt, det har vi.

HAL: Jaa.

B: Så det er noen sånne nødløsninger, men...

HAL: Må jo det.

B: ...vi dreiv nesten og tenkte på at vi skulle lei TNTs gamle keyboardist og putte ham bak sceneteppet, men... (latter)
S: For å bli et skikkelig trønderrockband (latter).

HAL: Jajajaja...

B: Det er liksom en tradisjon, det, innen trøndersk rock. Så vi var inne på tanken i hele et halvt sekund (latter), før vi kasta den godt og vel fra oss. Så det blir oss tre.

HAL: Eh, for øvrig, helt uten noen som helst sammenheng med noe av det vi har snakka om for såvidt, men apropos trønderrock, dere har ikke tenkt å bruke studioet til Ronnie le Tekrö [ex-TNT] i... på, eh, jeg holdt på å si Hamar, det er...

G: På Toten!
B og HAL: Toten.
B: Jeg veit ikke jeg, det kunne sikkert vært interessant å sjekke ut hva det går ut på.

HAL: Det er spesielt, etter hva jeg har hørt.

H: Fint at det er på landet. Det er hyggelig. Men, eh, Norges studioverden er litt... ja, det er kanskje noen andre ting vi er på jakt etter.

HAL: Mmm?

H: Så... eh, ja.
B: Vi får se.
H: Vi får se.
G: Jeg har besteforeldre i (...?), så det kan jo bli like så koselig å være i studio i (...?) (latter).
S: Ja, men det er en god idè, synes jeg.
MP: Ja, ja.
B: Nei, men den Atlantis-opplevelsen, sånn som jeg oppfatta den iallfall, så kunne jeg godt ha tenkt meg å dra dit en gang til. Veldig trivelige folk og veldig fint studio, og vi fikk til å gjøre det meste av det vi ville, så det... jeg tror nok det blir dit neste gang. Det ser sånn ut.
H: Ja, du kan gjøre det du vil egentlig, hvis du vil ha high-tech ny lyd, så kan du også gjøre det.

HAL: Du står fritt...

B: Det beste av alle vegne.

HAL: Ja. Nemlig. Og det skal vi fortsette å ha her i Roxrevyen resten av kvelden, selvfølgelig. Rent umiddelbart, fordi vi fortsetter med et spor til fra den nye plata Blissard som kommer ut mandag. Og før dere nå sier farvel, ihvertfall til publikum, dere kan få lov å være her, dere kan få lov til å gå, kan gjøre akkurat hva dere vil, egentlig, men før det så skal vi høre da spor 4 fra denne plata, som har tittelen "'s Numbness", altså s apostrof Numbness [feil! apostrof s Numbness!], og det er altså noe med å være nummen å gjøre, og ikke... eller å ha mista litt følelseshet (sic!), er ikke helt sikker på hvorfor du har apostrofert på den måten, men du kan jo forklare litt?

B: Det er noens numbness, da veit du.

HAL: Aha.

B: Aha. Det er bare for å upersonifisere den littegrann... et lite lyrisk triks (mye latter).

HAL: Vi får håpe at dette her ikke blir (latter) et antiklimaks for publikum, det kan jeg egentlig ikke tenke meg, for musikalsk så burde dette her holde denne kvelden, ihvertfall. Så jeg sier takk for at dere kom, jeg.

G/H: Takk.
B: Takk for at vi fikk komme.
S: Takk skal du ha.

HAL: Og lykke til på reisen.

B: Takk skal du ha, det kan vi trenge.

HAL: Vi kan snakkes når dere har gjort unna den, så får vi se om det er mennesker igjen av dere. Her er ihvertfall nok et spor fra Blissard, som kommer ut mandag.

('s Numbness)