Det går fort i svingene for Motorpsycho,
aktuelle med sitt tiende studioalbum. Turnébussen er snart
klar for atter en gang å legge Europa for sine hjul.
Hvordan er det å sove i bandbussen da? spør vi
et av landets mest turnerende band.
- Behagelig.
Søvndyssende. Riktig trivelig.
Det trehodede trollet
Motorpsycho ramser entusiastisk opp superlativer. Ingen sure
miner når denne gjengen skal ut på tur, altså.
- Når
du er ute på veien ruller du mot noe nytt hver natt. Det er
noe kjempefint i akkurat det å være på vei, og man får det i
blodet, påstår Bent Sæther under lang lugg.
- Jeg
sover usedvanlig mye og godt i bussen, framholder Håkon
Gebhardt, og legger til at den verste festinga ikke frister
videre når man har fullført en spillejobb et sted.
-
Vi tyr ikke til flaska selv om vi er høyt oppe når vi går av
scenen. Vi tyr til bussen for å lande, fortsetter han, og det
avsløres at ingen av psychoene er videre partyløver.
Men produktive er de. Bandet er ute med ny EP og ny
plate. Og som vanlig legges det opp til storstilt turne, med
start 21. oktober i Hamar. Det skal spilles mye utover høsten
- både i Norge, Europa - og USA.
Villere og friere
Plata "It’s a Love Cult" ble spilt
inn rett etter "Phanerothyme"- turnèen, og vitner om et
sprudlende overskudd og en villere, friere tone.
|
- Vi tyr ikke til
flaska selv om vi er høyt oppe når vi går av scenen,
sier Motorpsycho. Foto: Erlend Aas /
SCANPIX. |
- Stemningen var mye
mindre trykket under denne innspillingen enn forrige gang. Vi
hadde allerede noe materiale som vi kunne bygge videre på, og
vi tok helt fri fra visjoner og mål og mening. Det var en
jævlig god følelse - å spille skikkelig sammen igjen, mener
Bent Sæther.
Motorpsychos forrige album,
"Phanerothyme", beskriver gutta som et komplisert byggesett.
Et byggesett de gjerne ville fullføre og som var nødvendig der
og da - men som nå er et tilbakelagt stadium. Nå har de
sluppet løs spontanitet og energi igjen - i fullt monn.
- Vi tillot oss å være helt åpne for innfall vi fikk
der og da. Ble rett og slett lei av å finspikke og
intellektualisere, sier Hans Magnus Ryan.
- Med
"Phanerothyme" var mye av hensikten å holde igjen energien.
Det sier seg selv at vi ikke kunne bli der. Motorpsycho er
energi, noe vi fant helt tilbake til når vi arbeidet med "It’s
a Love Cult". Men det ble ikke villmannskjøring av den grunn.
Balanse, vet du. Ballader og rock i skjønn forening, forklarer
Sæther.
Kule kassegitarer
Motorpsycho skifter stil oftere enn
andre skifter motorolje. Og de har en trofast fanskare som
imøteser nytt materiale med åpne øreganger.
-
Stilskiftet er ikke noe vi kan styre, som levende organismer
må vi nødvendigvis bevege oss og utvikle oss, påpeker Sæther,
og fortsetter:
- Jeg tror det er nettopp derfor fansen
er så trofast. Det sier seg selv at det er mer spennende å
følge et band som stadig byr på noe nytt og utvikler seg - enn
å høre eksempelvis AC/DC spille "Back in Black" i det
uendelige. Selv fikk jeg en a-ha-opplevelse da jeg oppdaget
Led Zeppelin tilbake i 1983, og forsto at kassegitarer faktisk
kan være ganske kult, sier Sæther.
- Vi opplever ofte
at folk takker oss når vi overrasker. Fansen vokser med oss,
og imponerer oss stadig. Vi opplever aldri kjipe reaksjoner
selv om vi kan gjøre ganske vanvittige hopp, mener Håkon
Gebhardt.
|
Motorpsycho opplever
ofte at folk takker oss når vi overrasker. Fansen vokser
med oss, og imponerer oss stadig. Foto: Erlend Aas /
SCANPIX. |
(NTB)