| |||||||||
|
Utmattingsøvelse (Oslo/Spot) Hjemme igjen etter mange uker rundt i Europa, har Motorpsycho i alle fall ikke mista spillegleden etter reisinga, så det ble en maratonaften på Rockefeller. Kanskje hadde det vært enda bedre dersom de hadde kutta ned settet med en halvtime? Stig Aasheim
Vel, kommer mer tilbake til dette senere, ettersom det ikke var starten på konserten, måtte bare få den verste aggresjonen ut av systemet. Det begynte så vakkert, "Watersound" er en glimrende måte å starte en konsert på, og det bare fortsatte, "Starmelt / Lovelight" ble etterfulgt av en strålende utgave av "Neverland", særlig mellompartiet var råflott med en funky fremdrift. Monsterbulldoseren "Nothing To Say" gir meg alltid glis rundt hele ansiktet og sterkt svaiende kroppsføring. Herlig! Motorpsycho hadde ikke vært det samme uten de lange låtene, og den første av låter rundt eller over timinutters-streken denne kvelden var nydelige "577" fra Trust Us. Det er bare å lukke øya og la seg flyte avgårde til en annen dimensjon! "What If...", trommis Gebhardts bidrag på sisteskiva It’s A Love Cult, har forandra seg fra en ganske så vilter og tilsynelatende happy låt til å bli en helrolig affære. Gebhardt selv spiller på et eller annet tangentinstrument, og låta er nærmest ikke til å kjenne igjen fra studioversjonen. Nye tolkninger av egne låter er også et varemerke for Motorpsycho, "Painting The Night Unreal" fra forrigeskiva var ei låt de sleit med å få til live, det fungerte rett og slett ikke, og den blei ofte stryki fra settlistene i fjor. Nå har de pussa på den, eller egentlig har de tatt bort pussen og leverer en råsterk utgave, hørte den også i Halden og kveldens versjon var om mulig enda tøffere enn den var da, har absolutt tålt livet på landeveien. I 1991 slapp bandet debutskiva Lobotomizer, og det er ikke mye i dag som minner om bandet slik det var den gang. Men ei låt har overlevd, "Hogwash", etter å ha vært gjennom en nesten total renovering selvsagt. Det tok vel bortimot fem minutter før jeg var i stand til å skjønne hva det var som var i ferd med å skje. Det er ikke for ingenting at fansen (og kanskje også bandet selv?) har omdøpt låta til "Spacewash" eller "Spacehog". Ei låt som var en tung rocker har blitt en psykedeliablomst med varighet på 17 minutter, igjen er det bare å lukke øya!
"STG" avslutta hovedsettet etter en halvtime, og hvilken låt det er. Det buldrer og bråker, feedbacken skriker ut i mellompartiet, som en kamerat sa etter konserten: "da trudde jeg ei stund at jeg var på Sonic Youth-konsert". Og det er vel heller ikke noe dårlig sted å være. Konserten hadde nå vart i nøyaktig nitti minutter, og jeg regna vel med at de kom ut igjen for å gjøre en tre-fire låter på snaut en halvtime, for deretter å komme ut igjen for et avslutningsnummer. Men da hadde jeg ikke regna med at blåsegutta var i huset. De rigga til for Lars og Matthias fra Jaga Jazzist og nærmest som vanlig da disse er med så blir låtutvalget litt snevert. Selvsagt er dette låter som de fort kunne ha valgt å spille også uten blåserne, men man får følelsen av at det er påtvungent, og det er ingen god følelse. Selvsagt var det gode øyeblikk innimellom her også, "Pills, Powders + Passion Plays" er deilig og "Custer’s Last Stand" buldrer avgårde med sterk autoritet. Høydepunktet i denne delen av konserten kommer mot slutten. "Superstooge" etterfulgt av hittil uutgitte "Tristano" er en ca. tjue minutters tur inn i jamland. "Tristano" skal etter ryktene være en av låtene fet.Motorpsycho og Jaga Jazzist spilte inn sammen i Nederland i sommer. Utgivelsen i serien In The Fishtank fra plateselskapet konkurrent er ventet på vårparten en gang. Her kommer blåserne mye mer til sin rett, de blir mer enn korblåsere, og vifter ut de sykeste trompet og saksofonlyder jeg kan huske å ha hørt. Det blir jazz, og det blir tøffere enn toget. Da de går av scena etter denne har konserten allerede vart i ca. 2 timer og 35 minutter! Det er ny personlig rekord for min del, men det var ikke slutt. Inn igjen for å blåse ut det som måtte være igjen av krefter hos folk, "Vortex Surfer" har aldri vært så høylydt tror jeg. Det var nesten så jeg vurderte øreplugger et sekund, men det gikk da på et vis uten også! For å oppsummere. Lang kveld som kunne blitt enda bedre hvis den hadde vært litt kortere, det er ikke alltid at kvantitet vinner over kvalitet. Kutt ned med en halvtime i kveld altså, så blir det fullkomment. De spilte forøvrig tjue låter denne kvelden, tilsammen på turnéen er de etter det jeg har hørt oppe i nesten femti forskjellige låter som har blitt spilt, det er altså helt klart rom for en kveld uten en eneste av de låtene som ble spilt første kvelden i Oslo. Det kommer nok ikke til å skje, men at det blir forandringer på settlista kan man jo uten å nøle vedde alt man måtte eie på.
Settliste: Motorpsycho – Rockefeller – 27/11/02 Relaterte saker: |
01/02/2003 11/01/2003 03/01/2003 Stavanger dropper Ultima Thule Famlende Forsøk definerer ny sjanger 14/12/2002 12/12/2002 11/12/2002 24/12/2002 23/12/2002 20/12/2002 22/11/2002 08/11/2002 28/10/2002 | |||||||
|
|
|
|