| Motorpsycho: «Timothy's
Monster»
(Harvest / EMI)
 
 |
| |
|
|
Norsk rock har fått en ny og sterk generasjon, og
Motorpsycho er fanebærerne.
Motorpsycho har modnet,
blitt enda mer melodiorientert, og står med «Timothy's Monster» frem
som noe av det mest uforutsigbare og spennende norsk rock kan tilby
i dag.
Forskjellen fra den Spellemann-nominerte «Demon
Box» er påtagelig. Borte er metal-tendensene og det meste av den
progressive støyen gutta alltid har vært representant for. Ikke for
det, den avsluttende sirkelsaga på «Grindstone» vil få de fleste til
å skru av hele anlegget.
Men som helhet er «Timothy's
Monster» en seier for det melodiøse, gitarbaserte Motorpsycho. Til
tross for dobbeltalbumets lengde - hundre minutter - holder sangene
en imponerende kvalitet hele veien, også når gutta roer det hele ned
med bare kassegitar, sang og strykere på «Sungravy».
Høydepunktene er mange - kjappe, fengende og seigt
oppbyggende poplåter som «Wearing Yr Smell», «On My Pillow» og
«Trapdoor». Men det spørs om ikke «The Wheel» tar prisen - en sytten
minutter lang, psykedelisk reise ut i atmosfæren med et stadig
tilbakevendende, uimotståelig gitarriff.
«Timothy's
Monster» er en krevende plate. Derfor bør du sette av hele kvelden
til gjennomlyttingen. Skjønt - da er faren stor for at du ikke får
sove etterpå . . .
Stein Østbø
|
