PUBLISERT
08.10.2003 [Kjetil
Wold]
|
|
|
Artister: Motorpsycho + Jaga Jazzist Horns |
Utskriftsversjon:
Trykk
her | In The Fishtank: Motorpsycho i fiskebollen
Motorpsycho
dyrker to parallelle spor på platekarrieren: Det høyprofilerte
rocksporet og det noe mer nedtonede friløpsporet.
«Motorpsycho + Jaga Jazzist Horns In The
Fishtank» hører til sistnevnte type. Albumet ble spilt inn i løpet
av to dager i plateselskapet Konkurrents studio i Weesp i Nederland.
Innimellom festivalopptredener og massivt pressekjør maktet
trønderne og hornseksjonen i Jaga Jazzist å klemme ned fem
spor.
Musikken har sterke innslag av improvisasjon og løper
på separate jazz- og soulspor tilbake til sytti- og sekstitallet.
Ekvipasjen veksler mellom nedpå gullfiskebollelyd med sterke innslag
av tidlig Pink Floyd og samtidsmusikk («Tristano») til nokså sexy
body and soul-kjør («Theme De Yoyo»)
«Motorpsycho + Jaga
Jazzist In The Fishtank» vil antakelig være tung å svelge for den
mest rocka delen av motorpsychofansen. For vi snakker ikke om et
helstøpt album, men mer om en idé av en plate. En idé som byr på en
del alternativvakre øyeblikk for den fordomsfrie lytter.
Mest
tilgjengelig er Bent Sæthers meditative midttemporocker «Pills,
Powders And Passion Plays». Minst tilgjengelig, men kanskje finest
når det kommer til stykket: Hans Magnus Ryans over tjue minutter
lange «Tristano» - et stykke som ber om tålmodighet og forståelse,
og som sånn sett krasjer fullstendig med dagens opprørte
puls.
kjetil.wold@aftenbladet.no
|