Article / Interview around the Blissard release taken from the
Norwegian magazine
SPIRIT #1 / 1996.

Ett av våre største rockeband, Motorpsycho, har skjønt at de må følge den gamle Abba-oppskriften for at de skal få schwung på salget. I alle fall har de søkt bistand i det en gang så legendariske Atlantis-studioet i Sverige for innspillingen av sitt nye album "Blissard". Resultatet har blitt meget solid, noe gitarist Snah mener har med legende-vibbene i lokalet å gjøre.

Hvorfor valgte dere egentlig å gjøre innspilingene der? Betyr det at dere endelig har innsett at lyden må komme opp på et anstendig nivå før dere får et ordentlig internasjonalt gjennombrudd?

Ja, man må vel låte litt mer renskåret hifi for å slå gjennom i det ganske lag av befolkningen. Problemet har vært at vi selv hører på så mye rar musikk, med ditto platelyd, så det som kan fortone seg som behagelig og kult, kan virke redselsfylt for andre.

Traff dere forresten den gamle Abba-manageren Stikkan Anderson mens dere jobbet i Atlantis?

Nei, men Abba spøkte i hjørnene. Man kunne føle på hele atmosfæren at det hadde skjedd store ting der. De hadde noen enorme klangrom og mye annet fett stash. Studioet var i grunnen ganske rølpa og stemningsfylt. Det var dessuten noen fantastiske bilder av Bjørn og Benny, med de "kotelettene". Sånt inspirerer.

Fortell litt om Blissard. Hva er bakgrunnen for tittelen, og hva har vært idéene rundt albumet?

Vi fikk selv en slags lykkefølelse, eller "bliss", av låtene, og tittelen var ment å formidle den følelsen du får når du går på konsert og det låter så fett at du blir revet med. Ellers er det ikke noe konsept utover det at vi føler at låtene hører sammen.

Det virker som om dere har utviklet dere en del siden forrige album...

Det har gått 2 år og 13-14.000 idéer siden "Timothy's Monster", så jeg tror nok det har hjulpet. I tillegg har vi jobbet mye med en annen type stemming på gitaren. Det har gitt det mer særpreg, og vi har nok også gjort albumet mer helhetlig.

Har dere tenkt å anskaffe dere stylist, slik Seigmen har gjort, for å bli populære?

Ja, jeg henter stadig inn stylisthjelp fra mora mi og kjæresten (latter). Latex-moten har imidlertid ikke slått helt an i Trondheim, så vi ser nok ikke like fancy ut som Seigmen ennå.

Dere har jo fått en rimelig solid status i undergrunnsmiljøer nedover i Europa. Hvor mange kommer egentlig på konsertene når dere spiller der?

Det varierer, men i Italia er det omtrent som her med opp mot 1.000 stk., og i Tyskland er det også meget bra. Fremover kommer vi til å gjøre en del konserter i England og Frankrike, hvor vi foreløpig ikke står så sterkt.

Musikalsk ligger Motorpsycho kanskje nærmest opp til det som skjer innen amerikansk indierock. Når vil dere forsøke dere der?

Det går mot en distribusjonsavtale i USA og Australia, så vi regner med at det blir litt turnering utover høsten.

Dere har de siste årene lekt dere med country og jazz, hva blir det neste - en techo-skive?

Ja, kanskje. Vi prøver innimellom, men selvsensuren hindrer oss i å ta den helt ut. det som var litt kult i sommer var at vi spilte på både jazzfestival, en rootsfestival og en heavy-festival. Det særeste var å komme fra Down on the Farm i Halden, og rett ned til Dynamo-festivalen i Nederland med 100.000 heavyfans. Litt av et mareritt i grunnen, med tanke på at vi for første gang måtte spille på utstyr vi aldri hadde brukt før. Responsen var imidlertid upåklagelig.

Hvor viktig er det for dere med novelty-effekten? Det virker jo som om dere har jobbet bevist for å unngå å bli mainstream.

Vi jobber ut ifra samme prinsipp som på øvingslokalet, det vil si ønsket om å komme av flekken. I alle fall føler vi et behov for å ta sjanser og miste balansen litt innimellom. det er viktig for den kreative utviklingen.

Du er ikke redd for at alle særegenhetene deres skal virke pretensiøse?

Det er klart de er pretensiøse, men av og til kan de føre til en bra låt, og dem har man ikke råd til å kaste bort.

Men frykter du ikke at dere skremmer bort alle unge søkende som etterhvert har begynt å like dere med å kjøre såvidt sære konserter som dere innimellom leverer?

Jeg tror de fleste ungdommene er i ferd med å åpne seg for obskuritetene våre. Dessuten tror jeg ikke nødvendigvis konsertene behøver å være dårliger, bare fordi vi spiller låter de aldri tdligere har hørt. Selv synes jeg ofte det kan være mer interessant enn hitene. Overraskelseselementet må nesten være der, ellers så blir det fort kjedelig.

Motorpsycho er jo stadig i endring. Hvordan vil bandet fremstå denne våren?

Vi blir en powertrio. det blir på en måte tilbake til utgangspunktet. Vi så oss bare nødt til å gjøre det hvis vi skulle overleve våren. Foreløpig turnéplaner er en Norgesturné som går fra 27. februar og hver dag fram til 19. mars. Så blir det pause en uke før bandet skal på 6 ukersturné nedover Europa.
Vi gleder oss voldsomt til å spille live igjen. det begynner å blie en stund siden sist. Denne gangen er det også spennende, ettersom det er den første dag-til-dag-turnéen vi kjører her til lands. Eller har det bar vært 60 mils kjøretur, og så rett hjem igjen.

Går dere aldri lei av å turnére?

Jo, innimellom kan man saktens begynne å lure på hvorfor man holder på, men hver dag jeg våkner klokka tolv og tenker på at kameratene mine sitter på forelesning eller en kjedelig jobb. Da føler jeg at det er verdt det.

Stig Jakobsen