Review of the Halden show / 2001-09-21
taken from the Norwegian e-zine
SPOT, September 2001.
Norwegian. Found at the spot site and sent in by Stig Aasheim himself.

Fredag kveld i Norge betyr en ting; alkohol, og det i store mengder. Det er greit nok det, men når dette kombineres med Motorpsycho live og i et lavmælt humør så er det noe som blir feil. Noen vil sikkert si at bandet da burde tenke på dette og heller spille et hardt rockende sett, men Motorpsycho er heldigvis ikke sånn. Håper en del av de som var på Studentsamfundet fredag våknet med en forferdelig vond skallebank lørdag, men nok om det!

Klokka skulle bli godt over elleve på kvelden før bandet gikk på scena (selvsagt enda en forklaring på det overstadig berusa publikummet), og for en start det ble; Watersound!!! etterfulgt av en 14 minutter lang reise dypt inn i Go To California, denne låta blir mer og mer en favoritt for meg personlig. Deretter fulgte en flott Neverland, ei låt som ikke tidligere er utgitt, men som nok er et godt tips for en eventuell ep i nærmeste fremtid.

Ryktet hadde gått om et influensaherjet band, særlig hadde dette gjort seg gjeldende i Bergen, og tankene gikk klart i den retning da det var Snah som sto for vokalarbeidet på fire av de fem første låtene, og da Bent Sæther igjen tok over på Painting The Night Unreal var undertegnede ikke i tvil om at han fortsatt hadde uønskede elementer i halsregionen. Stemmeskiftevokal!

Den sistnevnte låta var opptakten til konsertens nedtur, det er noe som ikke stemmer med liveutgaven av det som er Phanerothyme´s flotteste låt. Synd. Også de neste tre låtene denne kvelden var hentet derfra, og det ble rett og slett litt kjedelig, ikke dårlig, det skjer jo ytterst sjelden, men altså kjedelig. Men så, som et lyn fra klar himmel kommer Drug Thing fra Blissard inn fra venstre og man står der da og lurer på hva som skjer. Det er slike øyeblikk som definerer en del menneskers kjærlighet til et band!

Glow avslutter hoveddelen av settet, etter en snaue nitti minutter, og alle vet at det kommer mer, antageligvis fire-fem låter på ca. tredve minutter. Og det skjer. Og det skjer godt. Det ble fire låter på ca. førti minutter og det er en perfekt avslutning på en litt opp-og-ned kveld. Pills, Powder + Passionplays, Friday Chile (også kjent som A Sunday Trane og Thursday Moore) og 15 minutter med My Best Friend før Stalemate plukkes frem fra glemselen og lukker settet. Herregud!

Stig Aasheim