Review of the Oslo show / 2001-10-18
taken from the Norwegian e-zine
SPOT, October 2001.
Norwegian. Found at the spot site.

Motorpsycho åpnet rolig med førstesporet fra årets album Phanerothyme, den nydelige "Bedroom Eyes". Etterpå fikk vi like rolige og flotte "Feel" fra Timothy's Monster.

Vokalist Bent Sæther var ørlite sliten i stemmen denne kvelden, og det gikk litt utover noen nummer. Det virket også som om gutta har hatt mer inspirerte kvelder enn denne. Men med et så stort overskudd som Motorpsycho har, er det vanskelig å kritisere dem.

Låtutvalget var variert, men godbiter som "Hey, Jane", "Whip That Ghost" og "The Nerve Tattoo" ble utelatt denne kvelden. Men selvfølgelig ble det nok og ta av.

Låten som fikk gulvet til å gynge mest var åtte år gamle "The One Who Went Away" fra gjennombruddsalbumet Demon Box. Et annet gullkorn var den rolige og flotte "Now It's Time To Skate".

Noen seige og kjedelige øyeblikker ble det underveis, og "All Is Loneliness" og "Sideway Spiral III" ble hakket for lange og slitsomme denne kvelden. Lyden til Motorpsycho er som alltid mektig, men lydbildet har en tendens til å bli litt for rotete. Det blir til lite dynamikk, og det virker som om lydmannen samler alt i midten for så å skyte det utover publikum til øra blør.

Da vi var kommet over halvveis, fikk trønderne besøk på scenen av fire blåsere fra Jaga Jazzist. Denne kvartetten fikk trøkka fra seg på "The Other Fool" og "Walking With J.", og blåserne gjorde en god jobb.

"Go To California" var å finne på setlistene på forrige års turné, og det var først på årets Phanerothyme de fikk spilt den inn. Denne låta ble det beste øyeblikket på denne konsertens ekstranummer-sett. Over to timer med Motorpsycho på volum 11 er slitsomt, men man får valuta for pengene gang for gang. Selv på en ikke helt max dag for Bent, Hans Magnus, Håkon og Baard.

Odd Inge Rand