Article / Interview with Snah around the LTEC-release taken from the
Norwegian newspaper
STAVANGER AFTENBLAD, 2000-02-04.
Found at the Stavanger Aftenblad-website

Jeg spiser ikke noe særlig kake. Men den nye platen vår er likevel en kake av en plate, sier gitarist Hans M. Ryan (Snah).

Ja, forsåvidt. Vi har bevisst tonet ned fuzzgitar-eksplosiviteten. Vi ville ikke gjøre nok en «Trust Us!». Og så har vi lefla med stryk og brass. Det er spennende å skrive for annet enn det basiske trioformatet; bass, gitar og trommer.

Motorpsycho er antagelig Norges mest hardtarbeidende og kvalitetsbevisste rockband. Utover nittitallet har trioen fått et trofast publikum ikke minst utenfor landets grenser; i Tyskland, Belgia, Nederland og Italia: «Psychonauts». Mange av dem følger bandet fra konsert til konsert, fra by til by og fra land til land akkurat som de legendariske «deadheadene» gjorde i forhold til Grateful Dead på sytti- og åttitallet. Konsertene er happeninger hvor nesten alt kan skje.

Motorpsycho søker forandring.

Vi liker å prøve ut nye ting. Derfor er det naturlig at «Let Them Eat Cake» er annerledes enn forgjengerne. Noen mener at den nye er en nedtur, andre sier den er fantastisk. Uansett betyr reaksjonene at vi ikke står på stedet hvil, sier Ryan.

Han avviser imidlertid at Motorpsycho er i ferd med å legge bort bråket. De er ikke i ferd med å bli «softe».

Nei da. Vi kjører all musikken gjennom «bullshit-filteret». Vi passer oss for pastellfargene. Men denne gang ba mange av låtene om å bli gjort på helt annerledes vis. Hvis vi ikke gjort dem annerledes, kunne vi ikke ha brukt dem.

For øvrig har Motorpsycho bråk på lager. Bandet spilte inn 25-30 låter på «Let Them Eat Cake»-sesjonene. Mye av det overskytende materialet ligger innenfor hardrock-formatet. Disse samt noen eldre innspillinger skal etter planen gis ut på plate i USA i løpet av året. Motorpsycho har fått kontrakt med Man's Ruin Records samme selskap som gir ut Fu Manchu, Acid King og Hellacopters over there. Tidligere har bandet bare vært smalt tilgjengelig på import i USA.

Vi håper å selge noen plater. Uansett er vi interessert i å jobbe med nye markeder. Vi har jo sett ganske mye av Italia, Tyskland og Belgia de siste årene, sier gitaristen. Og medgir gjerne at han er klar for litt USA-spilling. Det er ikke lett å få innpass på det amerikanske markedet, men nå har vi iallfall en fair sjanse.

Men før eventuell USA-tur blir det nye Norge- og Europa-turné. Norge først i vår. Og utpå sensommeren en del festivaler i Nederland og Tyskland.

Vi har ingen tidshorisont på arbeidet. Akkurat nå er det å spille i Motorpsycho et utrolig fint liv. Vi har mye å gi, ideene kommer lett og det er mye vi fortsatt har lyst til å gjøre. Vi er gira på å jobbe mer med dynamikken og diversiteten i uttrykket.

Og dere har full frihet til å gjøre som dere vil?

Ja. Vi stoler fullkomment på oss sjøl. Ingen legger seg opp i det kunstneriske. Vi dikterer kontraktene og leverer ferdige mastertaper til plateselskapet.

Det er ingen selvfølgelighet i musikkbransjen?

Nei, men det burde være det. Jeg blir lei meg når jeg hører om musikere som underskriver kontrakter som ikke gir dem full kontroll over musikken. Slikt bør ideelt ikke skje, sier Hans M. Ryan.

Og hva har så gitaristen i Motorpsycho liggende i cd-spilleren sin for tiden?

Miles, tror jeg. Jo, eh... «Live Evil» med Miles Davies.

Kjetil Wold