Article taken from the
Norwegian student magazine
UNDER DUSKEN #10 / 1994.

Først av alt en liten takk til klubbstyret som orget dette lyspunktet i en verden full av plastpop og dance. Dere er nesten tilgitt alle Jan Eggum konsertene som dere har kjørt gjennom årenes løp (men bare nesten).

Nok skryt, og over til konserten. Kort sagt var den en suksess. 'Selvfølgelig' vil mange mene; 'det var jo for svarte MOTORPSYCHO som spilte'. Undertegnede er selvfølgelig helt enig, men releasepartys setter litt ekstra krav til utøverne. Det er nye låter som spilles; låter som publikum sannsynligvis aldri har hørt før, og som aldri har blitt spilt live før. Det er slett ikke alltid resultatet blir så deilig som det ble i Storsalen.

For deilig var det. Motorpsycho brukte akkurat nok gammelt låtmateriale til at publikum kom i kok, for deretter å dra de nye låtene ut i lange, suggererende symfonier. Spesielt den siste låta på konserten må framheves, selv om det er umulig å beskrive noe så messende og kraftig med primitive ord. Gud vet hvor lenge den varte, men det må ha vært nærmere et kvarter. Det eneste negative jeg har å si om konserten er følgende:

HVORFOR I HELVETE BLE DET IKKE NOE EKSTRANUMMER!!!

Oh well, hvis låtene på den nye skiva er tilnærmet like bra i studioversjon som live, tror jeg nok dette vil bli årets norske rockeplate. Motorpsycho har absolutt det som trengs for å bli store, i hvert fall hvis det finnes en gud som liker rock'n'roll.

Det er derfor jeg med fare for tap av ansikt og voldelige anslag fra ekstreme grupperinger utroper følgende sannhet:

MOTORPSYCHO ER STØRRE ENN IG......
LOBO