Review of the Tussler show / 2002-09-03 at Trondheim's Credo
taken from the Norwegian student magazine
UNDER DUSKEN, 2002-09-09.
Norwegian. Found at the under dusken site by Ingmar Wåhlberg.

Kvelden starter tidlig rundt den firkantede baren på lille Credo. Her sitter byens rockere musestille og takker lydig som små søndagsskolebarn når de blir servert. Jeg er litt usikker på om de føler seg helt hjemme. For dette er ikke hverdagskost. Vi er på smakekurs, og dette er alvor.

Det første kursleder Kristian Kristiansen fra Matkompaniet gjør er å knuse myten om at den klassiske kombinasjonen av ost og rødvin er en sikker vinner. Rødvin sammen med ost er som en livsløgn og stort sett en ubrukelig miks. Han forteller hvordan melkeproteinene kolliderer, munnhulen blir smurt inn med fett og bitterstoffene kroner det hele ved å utløse en fullstendig disharmoni. Selvfølgelig – dette burde jeg ha skjønt før!

Etter en halv time vet vi alle sammen at dersom grisen kommer fra Dehesa og spiser eikenøtter dagen lang, får man den fortryllende skinken Jamón Ibérico. Men husk å slakte Nasse rundt ettårsdagen og tørk ham deretter på 700 høydemeter i en fjell-landsby i Spania. Sann mine ord; smaken av Jamón Ibérico opp mot den fuktige vinen Pazo de Senorans er ikke å forakte.

Noe sier meg at sammensuriet av skinke, salami og ost av ku, sau og geit kan gi interessante utslag i mageregionen om noen timer. Men jeg er beriket med ny kunnskap og det er klart for neste post på programmet.

The Tussler, som kan omtales som Motorpsychos lille country-baby, skal på scenen. Bandet gav ut cd og lp i 1994, til stor begeistring for fansen. Det var likevel ikke så mange som fikk gleden av å eie et eksemplar, for antallet var svært begrenset.

Bent Sæther spiller bass og Snah har gitaren, slik Motorpsycho gjør det til vanlig. Forskjellen er at lysmannen spiller trommer, mens produsenten sitter ved synthen og er Tusslers hovedvokal. Trommis Gebhart har funnet frem banjoen, og idet han slår på strengene forvandles Credo til en herlig landsens cowboypub. Selv om det er snakk om country må ingen la tankene fly til gnagsår-maskiner som Heidi Hauge og Ann Taylor. Disse gutta vet bedre. Irske drikkeviser som «A half forgotten drink» svinger i veggene mens jeg iler for å få tak i sort øl i glasset og en stor mann å skåle med. Videre følger kjente coverlåter og cowboyversjoner av Motorpsychos eget låtmateriale. Her er det bare å synge med i trygg forvisselse om at både Vidar Lønn og Rune Larsen er langt unna. Høydepunktet kommer i det en banjovridd utgave av den store slageren «Waiting for the one» suser ut i lokalet. Dette er moro.

Kvelden avsluttes av Mark Gregory Band, som består av Jokki fra Trondheim og Mark fra England. Og jeg vil påstå at begrepet «rustne herrer» får en ny betydning når Jokki tar mikrofonen og ber om «ei flask vin og itj nå glass» fra baren. De spiller melankolsk bluesrock, og den handler vel kort og godt om å være ute i hardt vær.

Etter den artige glad-countryen blir det litt vanskelig koble om sinnstemningen til Mark Gregory Band. I stedet ser det ut som folk tar det hele som et godnatt-tegn og lar tonene fra «Cold february» følge dem hjemover.

Marianne Garvik
Ranveig Holden Bøe (Foto)