home

  [media stories: 2001: norwegian]




Rock-flukt i terror-tid

Review of the Bodø show / 2001-09-12
taken from the Norwegian newspaper
VG, 2001-09-14.
Norwegian. Found at the vg site by Kristian and Terje Rosten.


BODØ (VG) Å skulle mene noe om et rockeband føles nokså uvesentlig mens skrekkbildene fra New York ruller på TV. Heldigvis er Motorpsycho alt annet enn ubetydelige, og verden må gå videre, tross alt.

Rating: 4 out of 6 Artist: Motorpsycho
Hvor: Sinus, Bodø
Musikere: Bent Sæther (vokal, gitar),
Hans Magnus «Snah» Ryan (gitar, vokal),
Håkon Gebhardt (trommer),
Baard Slagsvold (keyboards)
Publikum: 300 (utsolgt)
Stemning: Svett og entusiastisk
Aktuell utgivelse: Albumet «Phanerothyme»

Det er onsdag kveld i Bodø.

Det er dagen derpå etter at New York ble rystet av tidenes verste og mest kaldblodige terroraksjon som rammet helt uskyldige mennesker.

Det føles rart å stå på en scene akkurat nå, men vi får gjøre det beste ut av det. Vi trenger alle litt atspredelse i en stund som denne, bemerket Håkon Gebhardt fra sin posisjon bak trommesettet.

Et par timer med Motorpsycho, av mange omtalt som Europas best bevarte rockhemmelighet, er slett ikke å forakte når virkeligheten blir altfor ubehagelig og påtrengende.

Motorpsycho innledet konserten med syv år gamle «Trapdoor» fra albumet «Timothy's Monster», men herrene Gebhardt, bassist Bent Sæther, gitarist «Snah» og keyboardist Baard Slagsvold fra Tre Små Kinesere, sleit ganske tungt den første timen.

Surt, rustent og ujevnt

Lyden var elendig, samspillet var rustent etter ett års pause fra konsertfronten, gutta sang surt og ukonsentrert – og den ellers så velsmurte maskinen av et band dro ujevnt.

Bare unntaksvis bød Motorpsycho på glimt av den storheten vi forbinder med bandet, men elendigheten kunne ikke vare evig.

Langsomt, men sikkert, ble lydbildet skrudd på plass. Etter det var Motorpsycho som forvandlet.

Kvasse klassikere som «Nerve Tattoo» og «Hey Jane» låt fyldig og dynamisk. Plutselig var trøkket og alt vi forbinder med Motorpsycho, til stede: Det vakuum-tette kompet, det kontante gitarspillet og de nesten orkestrale keyboardpartiene.

En laaang versjon av «Go To California» satt som et skudd, med elegant melodiføring, komplekse overganger og en langsom oppbygging mot et massivt klimaks. «For Free» var sterk som stål.

Når alt stemmer for Motorpsycho, er de et rockeband i verdensklasse – i alle fall i musikalsk forstand.

Espen A. Hansen