home

  [media stories: norwegian: 2000]



Motorpsycho

Concert review of the Bodø-gig / 2000-03-16
taken from the
Norwegian e-zine
WAY OUT, 2000-03-20.
Found at the Way Out-website.


Motorpsycho - live in Trondheim 2000-03-18

Motorpsycho
Veita scene
18 . 3 . 2000



Jeg må innrømme at det var med en viss spenning jeg så fram til denne konserten. Ville Motorpsycho gå inn for å gjennskape det til tider komplekse lydbildet fra Let Them Eat Cake?

På Veita denne kvelden var det ingen ting som tydet på dette. Bandet stilte opp i et klassisk rockeformat:
Bass, gitar, trommer + det nye medlemmet eks kineser Baard Slagsvold på keyboard.

De entret på scenen rundt 22.00, og uten videre seremoni dundret de i vei med en for meg ukjent låt, sannsynligvis en cover.
Låt nummer to identifiserte jeg etterhvert som "High Time" tittelkuttet fra MC5s legendariske album fra 1971. Disse gutta kjenner jaggu sin rocke historie.

Publikums responsen ble mere påtakelig under de første tonene av "Walking with J."
Siden gikk det slag i slag med en reise i Motorpsychos omfattende musikalske arkiv. Vi fikk i rask rekkefølge : "Whip That Ghost", "Never Let You Out", "The Other Fool", "Black To Come", "Nothing To Say", "Hey Jane" og "Starmelt, Lovelight."
Gebhardt sin Syd Barett influerte. "Never Let You Out" ble introdusert med ordene "Give the drummer some!"

Den instrumentale "Whip That Ghost" fra "Let Them Eat Cake" kom til sin fulle rett live.
Cd versjonens fem minutter ble trekt ut til femten denne lørdagskvelden. Snah fikk her god anledning til å vise vilken allsidig gitarist han er. (mannen er jo Jimmy Page, Thurston Moore og John Coltrane i en og samme person!)

Motorpsycho - live in Trondheim 2000-03-18

Det manglet ikke på høydepunkter, som musikere er Motorpsycho så virtuose og rutinerte at det er en fryd å oppleve dem live.
Men ... Jeg har sett Motorpsycho live på Veita en del ganger nå og hadde kanskje forventet meg et lydbilde som i større grad gjenspeilet de musikalske forandringene bandet har vært igjennom det siste året. Denne konserten lignet litt for mye på høstens Veita opptreden.

Jeg forventet nok det umulige, men dette bandet setter standarden så høyt at man blir lett litt bortskjemt.

Hva med å alliere seg med Jaga jazzist neste gang?

Knut (psychonaut) løvås