Concert review of the 'Summer In The City'-festival 2000-06-04
taken from the Norwegian e-zine
WAY OUT, June 2000.
Found and send in by Paul Caspers.

Lite visste man om nedleggelse og alt det der, da dette arrangementet ble planlagt. Skulle det dermed gå mot slutten for en av norges beste rockescener, var jo dette den perfekte avslutningen.

Kvelden begynner med revy-gruppa Adamseplene. Som vanlig veldig morsomme, og en hysterisk morsom versjon av Britney Spears, "Slå mæ beibi en gang te", ble et naturlig høydepunkt.

Gjengen holdt på litt for kort tid, men avslutninga med et lydspill om tannlegebesøk, traff oss rett i latterrota.

Det var faktisk svært mange artister som hadde ønsket å opptre denne kvelden. Det ble ikke plass til alle, men HG var på plass. Ukjent sier du?

Vel, HG står for Hagerfors og Gebhardt. Altså Martin Hagerfors og Håkon Gebhardt. Med banjo og kassegitar spiller diss to trubadurene svært så interessant og spesiell musikk. Noe av materialet har vært utgitt på Gebhardts soloalbum, mens noe igjen var helt nytt, spesielt laget for deres forestående turne. Uten tvil et morsomt innslag.

Deretter var det -phy sin tur. For anledningen forsterket med to stykk hannkjønn. -phy har etterhvert begynt å få et bra låtmateriale, og bandet blir også bedre og bedre live for hver gang jeg hører dem. Populære i Petre har de også blitt, etterhvert.

Deres lo-fi rock passer glimrende til vokalist Ingrids stemme. Man kan umulig unngå å bli en smule trollbundet av hennes sensuelle scenefremtreden.

Kveldens lille overraskelse stod Ulf Risnes og Sola Jonsen for, da de kommer på scenen for å fremføre tre låter som de skrev for over 20 år siden. Den gangen de to var naboer på Munkvoll.

Tre låter som handlet om håret, røyken og onani. Morsomme tekster, og det er greit å vite hvordan de to herrer hadde det som unge menn´.

Kveldens to store høydepunkt, ble to kjennere på konsertfronten i Trondheim.

Sanderfinger ble en stor publimkumsfavoritt i fjor med plata "Camping". Nå har de vært i studio og jobbet med ny skive som kommer senere i år. Fin fremføring av både gamle og nye låter, der de nye lover bra for neste utgivelse.

Frode Sander Øien er forresten noe av det morsomste jeg ser på en rockescene. Hans eksentriske oppførsel på scenen, smitter automatisk over på publikum, og man skaper dermed en glimrende stemning.

The International Tussler Society avslutter en lang og innholdsrik kveld på Veita. Og hvilken avslutning!

Selv om bandet var noe amputert, stilte man likevel med ingen ringere enn Barry Hillien, Snakebite Ryan, Charlie Bob Bent og Chicken Shakin Lolly Hanks jr. De døpte seg derfor etterhvert om til The National Summer Society.

Med flere glimrende gjesteartister, løfter bandet stemningen til enorme høyder. Personlig ble de to låtene Ingrid fra -phy var med på, store favoritter. Vakker fremføring av "I Will Always Love You" og "Sunchild", gav noe i nærheten av gåsehud.

Ellers kom også Duelinn Flint Gebhardt etterhvert på scenen, og viste oss mere av sin glimrende kunnskap på banjospilling.

Lokalet tar fullstendig av på låter som "SonnyBoy Gaybar" og "Waiting For The One". I tillegg til en veldig mosom Steve Earl-cover.

Bjøro Håland hører selvfølgelig også med på en country-konsert, og vi får her høre "I Love Norwegian Counrty, an I like the way you sing...." også videre.

Når det hele avsluttes med "To Love Somebody" i ekstranummeret, er alle våre hjerter tapt.

Det var ikke annet å se enn smil på Veita denne kvelden. Men selv om smilene var på plass, visste alle innerst inne at dette var noe vi kanskje aldri får oppleve igjen. Iallefall ikke i disse lokalene.

Og det gjorde kvelden til en vemodig og trist aften, men der folk likevel visste at her måtte vi gjøre det beste ut av det hele.

Dessuten så er ikke slaget fullstendig tapt ennå, skal man tro på noen av ryktene som svirrer. Men det bør man vel kanskje ikke gjøre.

Vi får vente å se. Faktum er uansett at om Veita skulle forsvinne, er det en tragedie for musikkmiljøet i Trondheim. Intet mindre.

Frode Nikolaisen