[media stories: discussion in dagens næringsliv] |
||
Benekter slavedrift
Answer of Warner Music's director for Norway Herrene Brandal og Nadheim bruker en stor del av sitt innlegg i DN med å beskrive en situasjon som vedrører et av Norges minste plateselskap og deres forhold til Motorpsycho. Dette er i for seg et viktig tema som tåler å belyses innen bransjen og i media. Aktører innen norsk musikkmiljø som mener at det eksisterer en fasit som skal føre til økt interesse for norsk musikk er ikke noe nytt. Som oftetst mener man også at det er artistens fortjeneste ved en eventuell suksess og bransjens skyld når forventet resultat ikke oppnås. At man også generaliserer grovt og blander kortene fullstendig er også et tydelig kjennetegn. Kortslutningen blir dessverre total når man mener at svikt i platesalg og radiospilling kan kobles til artistens avtale. Brandal og Nadheims konklusjon om at en samlet bransje ikke behandler sine artister anstendig er uhørt og en grov påstand som ikke hører hjemme noe sted. Det finnes i dag et stort antall plateselskap i Norge med et variert utvalg av artister og repertoar og som også helt sikkert kan fremvise forskjellige former av samarbeidsavtaler. Det må også legges til at man må skille mellom lisensavtale og artistavtale som i hovedtrekk definerer finansiering og eierforhold av mastertapen (innspillingen). Takk og lov finnes det et stort antall artister i Norge som opplever sin hverdag med det som legges i begrepet samarbeidsavtale, nemlig at to parter inngår en avtale som ikke begrenser artistens integritet og utvikling, og hvor ikke plateselskapets funksjon begrenses til en kynisk slavedriver. Det sier seg selv at dagens og morgendagens talenter må innhente råd og veiledning fra utenforstående rådgivere før man inngår en avtale. Dette er en praksis som vårt selskap alltid informerer artistene om, og som også kan bekreftes fra blant annet artistenes egen organisasjon Gramart. Det er beklagelig at aktører som påberoper seg lang erfaring og kjennskap til platebransjen føyer seg til rekken av mørkemenn som helst vil nedgradere selskapenes eksistensberettigelse. Vi trenger ikke flere negative situasjonsbeskrivelser av en bransje som faktisk består av utrolig mange positive, oppegående og kreative artister samt plateselskap. Med ønske om god bedring.
Mats Nilsson
|
||