Article concerning the VoW vs. Motorpsycho-lawsuit
taken from the Norwegian e-zine
PULS, 2000-06-29.
Found at the puls-site.

Det har vært en lang og slitsom rettsuke for trønderrockerne og indieselskapet i kampen om definisjonen av, og konsekvensene av de inngåtte avtalene partene skrev under på begynnelsen av 90-tallet.

Saken dreier seg om flere forhold, og Motorpsycho var den første som gikk til søksmål i '96. Dengang for å få kontroll over masterteipene, i tillegg til å få utbetalt tilvirkeren/produsentens Gramo-andel. Og å få bevitne at de gjorde sitt ytterste for å oppfylle kontrakten og for å få tilbakebetalt deler av kassettavgiftsfondstøtta som VOW mottok og beholdt, etter bandet mening på feil grunnlag.

På den annen side har VOW gått til motsøksmål for manglende inntekter som resultat av at de ikke fikk gitt ut en live-skive som de hadde opsjon på. Erstatningskravet er beregnet utifra et estimert salg på 12.000 enheter.

Motorpsycho hevdet de kompenserte manglende egnet materiale til live-album, med å utgi Mini-CDn "Another Ugly". Dette ble avvist av motparten i retten, fordi de mente at kontrakten ikke sa noe om en minialbum, men om et live-album.

Avtalene VOW inngikk med Motorpsycho om utgivelse av 3 album i 1'91-3, er formulert som "samarbeidsavtaler". De har også en ubegrensa tidsramme. VOW hevder disse er juridisk å betrakte som kontrakter, mens Motorpsycho mener de i praksis er rene lisensavtaler.

Dette utifra at bandet selv har påkosta innspillingene og hatt regien for design og format. Dette punktet er også prinsipielt viktig for utfallet av flere av de andre punktene som følger.

For hvis retten finner avtalen å betraktes som en lisensavtale, vil også bandet bli stående som tilvirker/produsent og da tilfaller også tilvirker-andelen av Gramo-vederlaget bandet. Gramo har forøvrig stoppet utbetalinga av produsent-andelen til plateselskapet i påvente av dommen. Den totale andelen av Gramo-avreginger påberopes til en størrelsesorden på 8.000,-

I den siste albumsavtalen (for Demon-Box) er det også nevnt en opsjonsavtale på et live- album, med gyldighet t.o.m. 31/12/94. Det ble også reist tvil om hvorvidt plata skulle utgis innen den datoen, eller om arbeidsplanene for utgivelsen skulle være ferdig innen denne fristen.

VOW mottok 195.000,- i støtte fra Kassettavgiftsfondet (NKAF) for de tre Motorpsycho-albumene. Bandet påsto at de ikke hadde fått vite om dette før for to år siden, men dette ble tilbakevist av et vitne som hevdet at Snah hadde nevnt dette allerede i '92.

Motorpsychos advokat Erik Nadheim, hevdet at VOW hadde mottat støtte på feil grunnlag, og at pengene i hovedsak skulle godskrives bandet, fordi de hadde betalt ca. 165.000,- for innspillingene.

Dette tilbakeviste VOWs advokat Nitter og sa at dersom ikke VOW hadde krav på på støtte, var det en sak mellom NKAF og VOW.

Det ble tatt ut stevning i denne saken allerede for fire år sida. I mellomtida har VOW to ganger kommet med tilbud til Motorpsycho, for å få løst saken før den kom opp i retten. Seinest 14. oktober i fjor framsatte Voices et tilbud om forlik, der de avsto fra motsøksmål uten vilkår, og begrenset avtalen mellom partene til 15 år.

Da dette ble avvist, tilbød de seg å heve kontraktene med Motorpsycho fra 31/12/00, mot en kompensasjon på 500.000,-

Dom i saken faller innen 10. august.

Trygve Mathiesen