gjør vitterlig:

DOM

av 4. desember 2001

i ankesak nr 00-03184A03

Kan gjengis offentlig

Saken gjelder spørsmål om fortolkning av tre avtaler om rettigheter til utgivelse av musikkverk.

Selskapet Voices of Wonder Records ANS inngikk den 25. mai 1991 sin første samarbeidsavtale med musikkgruppen Motorpsycho, den gang bestående av Bent Sæther, Kjell R. Jensen og Hans Magnus Ryan. Kjell R. Jensen er erstattet av Håkon Gebhardt. Selskapet har senere skiftet navn og har fortsatt som aksjeselskap under navnet Voices Music & Entertainment AS (nedenfor kalt Voice). Voice inngikk tre avtaler med bandet Motorpsycho, henholdsvis 25. mai 1991, 28. mars 1992 og 13. januar 1993.

Voice var den gang et forholdsvis nystiftet plateselskap som hadde som forretningside å drive virksomheten i nært samarbeid med kunstnerne på deres premisser. Initiativtager til selskapet, Dag Krogsvold, hadde selv erfaring som artist med plateutgivelser. Selskapet ble startet mens han var student. Han er statsautorisert revisor og er nå arbeidende styreformann i selskapet.

Medlemmene i Motorpsycho er alle født i 1969. I 1991 hadde de spilt sammen en tid og hadde fått laget en såkalt "demotape" med tanke på å få utgitt sin musikk på plate. De var altså ca. 20 år da den første avtalen med Voice ble inngått.

De sentrale bestemmelsene i de tre kontraktene er likelydende, og lyder som følger:

Det oppsto etter hvert samarbeidsproblemer mellom partene.

Motorpsycho tok den 23. mars 1999 ut stevning mot Voice med påstand om at samarbeidsavtalene var lovlig oppsagt, subsidiært lovlig hevet på grunn av mislighold, krav om økonomisk vederlag for tilvirkerrettighetene fra 1998 samt utbetaling av kr 195 000.- som selskapet hadde mottatt i produksjonsstøtte fra Norsk Kassettavgiftsfond.

Voice påsto seg frifunnet og reiste motsøksmål med krav om erstatning.

Oslo byrett avsa den 11. august 2000 dom med slik domsslutning:

Motorpsycho har i rett tid påanket dommen for så vidt gjelder hovedsøksmålet, domsslutningens pkt 1 og 3. Voice har tatt til motmæle.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo Tinghus den 6., 7. og 8. november 2001. For Motorpsycho møtte Håkon Gebhardt, Hans Magnus Ryan og Bent Sæther, som alle avga forklaring.

For Voice møtte Dag Krogsvold og avga forklaring. Det ble avhørt 2 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for byretten. For så vidt gjelder sakens bakgrunn henvises til byrettens dom.

Den ankende part, Motorpsycho, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Samarbeidsavtalene mellom partene må forståes slik at de er tidsbegrenset, og at Motorpsycho nå er ubundet av disse og har krav på å få tilbake sine "mastertape".

Subsidiært er det anført at under enhver omstendighet foreligger det vesentlig mislighold fra Voice's side. Selskapet har ikke gitt ut musikken på "vinyl", dvs. LP- plater slik som forutsatt. Selskapet har heller ikke sørget for at musikken har vært tilstrekkelig tilgjengelig for publikum. Det har vist seg at plater eller CD'er ikke har vært tilgjengelig i forretninger, særlig i forbindelse med bandets turneer, spesielt i Tyskland.

Atter subsidiært er det anført at avtalen må lempes i medhold av avtaleloven § 36. Avtalen er nå svært urimelig etter sin innhold. Da den første kontrakten ble inngått mellom partene, var bandmedlemmene kun 20 år og uten erfaring fra forretningslivet. Avtalen må fortolkes på denne bakgrunn. Det var selskapet som var den sterke part og som utformet kontrakten og vilkårene i denne. Det er urimelig at bandet skal være bundet til å ha gitt fra seg en tidsubegrenset rett til "mastertapen". Bandet hadde stått for hele produksjonen av "mastertapen". Selv om kontrakten mellom partene er benevnt "samarbeidsavtale", er det ut fra prinsippene i åndsverkloven i realiteten tale om en lisensavtale som innebærer en kortere utnyttelsestid for plateprodusenter. Dette er også i tråd med bransjestandarder. Det må legges avgjørende vekt på at det i avtalen er tatt inn en bestemmelse om at bandet skulle beholde eiendomsretten og at selskapets rett til utgivelser var begrenset til et bestemt antall i løpet av en begrenset opsjonsperiode.

Motorpsycho har også krevet utbetalt sin andel av den produksjonsstøtte Voice har mottatt fra Norsk Kasettavgiftsfond. Som tilvirkere av innspillingen er det bandet som er berettiget til den andelen av støtten som er gitt til produksjon av musikkverket.

Når det gjelder saksomkostninger har byretten anvendt tvistemålsloven § 174 feilaktig. De ankende parter fikk medhold i sitt krav om økonomisk vederlag for tilvirkerrettighetene som er opptjent fra og med 1998. Forholdet er ikke påanket, men byrettens omkostningsavgjørelse på dette punkt må omgjøres, idet de ankende parter har krav på saksomkostninger for byretten for denne del av søksmålet.

Motorpsycho la ned slik påstand:

1. Samarbeidsavtalene av 25. januar (skal være 25. mai) 1991, 28. mars 1992 og 13. januar 1993 mellom Motorpsycho og Voices Music & Entertainment AS er lovlig oppsagt.
   
   Subsidiært:
   Samarbeidsavtalene av 25. mai 1991, 28. mars 1992 og 13. januar 1993 mellom Motorpsycho og Voices Music & Entertainment AS er lovlig hevet på grunn av mislighold.



2. Voices Music & Entertainment AS, ved styrets formann, tilpliktes å betale Motorpsycho, ved Hans Magnus Ryan, Bent Sæther og Håkon Gebhardt, produksjonsstøtte som selskapet har mottatt fra Norsk Kassettavgiftsfond, til dekning av innspillingsutgifter, fastsatt etter rettens skjønn.



3. Voices Music & Entertainment AS, ved styrets formann, tilpliktes å erstatte Motorpsycho, ved Hans Magnus Ryan, Bent Sæther og Håkon Gebhardt, omkostninger for lagmannsrett og for byrett innen 14 – fjorten – dager etter dommens forkynnelse, med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum.

Ankemotparten, Voice Entertainment & Music AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Saken gjelder fortolkning av samarbeidsavtalene mellom sakens parter. Selskapet var klar over at bandet besto av unge mennesker uten erfaring med platekontrakter. Vilkårene i samarbeidsavtalen ble derfor nøye gjennomgått, særlig den første. Bandet fikk også god tid og anledning til å se igjennom det ferdige kontraktsforslaget før underskrift. Det kan ikke være rom for annen forståelse av kontrakten enn den som følger av ordlyden, der varighet og rettigheter til bruk av "mastertapene" er entydig, dvs at rett til utgivelse av musikkverkene er tidsubegrenset.

Det foreligger ingen former for mislighold fra selskapet side. Det følger av kontraktene mellom partene at det er opp til selskapet, innen forretningsmessige rammer, å sørge for at bandets musikk er tilgjengelig i den form som det finner "fornuftig og hensiktsmessig". Det er vanlig at det blir etterspørsel etter plater og CD'er i forbindelse med turneer, og selskapet oppfattet ikke henvendelsene om manglende tilgjengelighet som annet enn viktige opplysninger som de kunne følge opp på best mulig måte. Det er umulig for et plateselskap å være så tilgjengelig i markedet at det ikke oppstår forespørsler. Under enhver omstendighet er det ikke reklamert overfor ankemotparten.

Det er heller ikke grunnlag for noen avtalesensur i medhold av avtaleloven § 36. Avtalene er ikke urimelige. Vilkårene er basert på bransjeerfaringer og bransjepraksis samt styreformannens egne erfaringer som musiker med platekontrakt. Kontrakten sikrer bandet utgivelse av musikken på "mastertapen" hensyn tatt til det som er mest økonomisk regningssvarende. Utgiftsfordelingen 60 – 40 kan ikke ansees urimelig, idet denne tar hensyn til de ulike omkostninger som er forbundet med produksjon av LP-er og / eller CD'er, distribusjon og salg.

Byrettens saksomkostningsavgjørelse er riktig, idet de ankende parter kun vant frem på et punkt i motsøksmålet som var av svært begrenset betydning.

Voices Entertainment & Music AS nedla slik påstand:

1. Byrettens avgjørelse stadfestes.
2. Voices Music & Entertainment AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, delvis med en noe annen begrunnelse.

Åndsverkloven regulerer opphavsrett til åndsverk. Som åndsverk regnes også musikkverk, jf åndsverkloven § 1. Opphavsrettens innhold er beskrevet i lovens § 2, og det følger av lovens kapittel 3 at opphavsretten kan overdras. Kapittel 5 inneholder bestemmelser bl.a. om rettigheter til utøvende kunstneres fremføring av et verk eller gjengivelse av disse via opptak ("life of copyright"), jf § 42. Lovens § 45 regulerer tilvirkeres rettigheter til sine innspillinger.

Innen musikklivet er det ulike bransjeorganisasjoner som bl.a. ivaretar interessene til opphavsmenn, utøvere og produsenter. Organisasjonene har utviklet bransjestandarder og forskjellige standardkontrakter.

Det er på det rene at musikkgruppen Motorpsycho ønsker å stå for innspilling og produksjon av sin musikk for å ta vare på sin kunstneriske integritet og uavhengighet. Det er i den sammenheng viktig å ha kontroll over innspillingssituasjonen, slik at gruppen kan sikre seg den kvalitet de selv vil ha på en "mastertape". Forut for kontakten med Voice hadde gruppen produsert en såkalt "demotape" som de sendte med som introduksjon sammen med et brev til selskapet. Det er på det rene at gruppen selv har stått for samtlige innspillinger av de "mastertapene" saken gjelder. Oslo byrett har lagt til grunn at bandet er å anse som tilvirkere i åndsverklovens forstand for så vidt gjelder rett til økonomisk vederlag for grammofonutgivelser. Denne del av byrettens dom er ikke påanket.

Motorpsycho's henvendelse til Voice resulterte i den første samarbeidsavtalen, datert 25. mai 1991. Avtalen gjaldt utgivelse av "grammofonplate" for innpillingen "Lobotomizer". Den gang ble musikkverk for det meste utgitt på vinyl dvs. LP-plate og ikke CD. 28. mars 1992 ble det inngått avtale om musikkverket "Soothe" i "de former det (selskapet) finner det fornuftig". Avtale av 13. januar 1993 gjaldt "Demon Box" også med vilkår for utgivelse "i de former det finner det fornuftig". I siste avsnitt i kontraktens § 2 heter det: "Musikkverket skal gis ut på dobbel LP og enkel CD". Selskapet fikk i tillegg opsjon på utgivelse av en live-CD og en mini-CD inneholdende LP-sporene fra "Demon Box" samt "studio outtakes fra innspillingen av "Demon box".

Alle tre avtalene inneholder bestemmelse om at "artisten har eiendomsrett til mastertapen".

Spørsmålet er hvordan avtalene skal forståes. Lagmannsretten kan ikke se at åndsverklovens bestemmelser vedrørende rettigheter for de ulike ledd i fremstillingsprosessen frem til gjengivelse av musikkverk kan tillegges avgjørende vekt ved fortolkningen. Det er avtalene med sitt innhold, slik de foreligger i undertegnet stand, som er gjenstand for fortolkning. Avtalene beskriver i § 5 hvordan selskapet kan utgi musikkverket, og det er uttrykkelig uttalt at rettighetene er tidsubegrenset. Rettighetene gjelder over hele verden. Dermed er beføyelsene over musikkverket slått fast.

Motorpsycho har hevdet at bestemmelsen om at artisten beholder eiendomsretten innebærer at de kan få igjen "mastertapen" når som helst etter at den treårige opsjonsperioden er gått ut, og at Voice i så fall får anledning til å selge ut sitt eventuelle lager av LP- plater og CD'er. For øvrig vil alle rettigheter da være tilbake hos Motorpsycho. Voice har på sin side fremholdt at det ikke er rom for noen slik forståelse av avtalen. Lagmannsretten kan ikke se at ordlyden gir holdepunkter for de ankende parters oppfatning av rettighetene til musikkverket. Det fremgår klart at Voice får en tidsubegrenset rett til å utnytte angjeldende innspillinger, og tilføyelsen om at "mastertapen" er gruppens eiendomsrett får ingen selvstendig betydning i denne sammenheng.

Selv om Motorpsycho har forestått produksjonen av sine "mastertapes" selv, og de faktiske omstendigheter derfor kan synes å ligge nær opp til omstendigheter som foreligger når det i bransjen benyttes lisensavtaler, gir samarbeidsavtalens ordlyd ingen holdepunkter for en slik forståelse. Det henvises til byrettens begrunnelse som lagmannsretten slutter seg til.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at det er klart at de tre samarbeidsavtalene er tidsubegrenset, og at de gjelder rett til utgivelse av de musikkverk som er lagret på den angjeldende "mastertape", omhandlet i den enkelte kontrakt.

Spørsmålet er dernest om det foreligger mislighold fra selskapets side som innebærer at Motorpsycho kan heve kontrakten.

Formuleringen "de former selskapet finner fornuftig", gir selskapet rom for vurderinger med hensyn til utgivelse. Det kan ikke ansees som mislighold at det i forbindelse med bandets turneer har vist seg at plater eller CD'er ikke har vært tilstrekkelig tilgjengelig for salg. Når det gjelder utgivelse på vinyl, LP-plater, følger det som nevnt av bestemmelsen i kontraktens § 12, at selskapet er gitt rom for å utvise et skjønn med hensyn til utgivelsesmåte. Både markedssituasjonen og økonomiske forhold må ha relevans ved utøvelse av dette skjønnet. Lagmannsretten legger til grunn at så vel økonomiske hensyn som hensyn til utbredelse av henholdsvis LP'er og CD'er i markedet er hensyntatt av Voice. Det foreligger derfor ikke mislighold fra Voice’ side.

I og med at lagmannsretten finner at selskapet ikke har misligholdt sine forpliktelser, er det ikke nødvendig å komme nærmere inn på spørsmålet om Motorpsycho har reklamert overfor selskapet.

Motorpsycho har gjort gjeldende at de tre samarbeidsavtalene er urimelige og må lempes. Motorpsycho har etter hvert inngått avtale med andre selskaper om utgivelse av sin musikk, og da med mer kortsiktige kontrakter. Dette innebærer imidlertid ikke at de inngåtte samarbeidsavtaler kan ansees urimelige. Riktignok var bandmedlemmene unge og uten erfaring med egne platekontrakter da de inngikk den første avtalen, men de fikk god tid og anledning til å gå igjennom vilkårene og eventuelt rådføre seg med andre. Voice er fremdeles aktiv i markedet, og har etter kontrakten forpliktelse til å ivareta bandets interesser ved utgivelser. Samarbeidsavtalene sikrer dermed bandet rett til å kreve utgivelser av sine musikkverk samt en rimelig godtgjørelse, basert på økonomiske realiteter som dokumenteres via regnskap i Voice. At en part gjerne skulle sett at avtalen var annerledes, er ikke tilstrekkelig til en lemping etter avtaleloven §  36. Selv om en overskuddsfordeling på 40 / 60 kan synes noe spesiell på bakgrunn av den arbeidsfordeling som er avtalt, er det ikke tilstrekkelig verken til å sette avtalen til side, eller til å foreta noen lemping av de avtalte vilkår. Det henvises til byrettens begrunnelse som lagmannsretten slutter seg til. Etter dette er lagmannsretten kommet til at det ikke foreligger grunnlag for å lempe avtalevilkårene i medhold av avtaleloven § 36.

Når det gjelder kravet om erstatning fordi selskapet har fått for mye utbetalt fra kasettavgiftsfondet, er lagmannsretten enig med byretten i at det ikke er fremkommet opplysninger som viser at det foreligger noe rettslig grunnlag for et slik krav. Det følger av kontrakten at selskapet ville søke om slik støtte og at bandet selv også kunne søke. Selskapets søknad er basert på antatte omkostninger og inntekter, og det mottatte beløp er ført i selskapet som en inntektspost i avregningen med bandet. Det er ikke dokumentert at dette kan innebære annet enn at beløpet er kommet til fradrag på utgiftssiden for selskapet, slik avtalen forutsetter. Det foreligger derfor intet grunnlag for erstatning.

Byrettens avgjørelse av motsøksmålet er ikke påanket. Selv om Motorpsycho fikk medhold i sitt krav på dette punkt, finner lagmannsretten ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse. Det punkt der de ankende parter fikk medhold i byretten, var av liten betydning.

Etter dette blir byrettens dom slutningens pkt 1 og 3 å stadfeste.

Anken har ikke ført frem, og saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten blir å avgjøre etter hovedregelen i tvistemålsloven § 180 første ledd jf § 176 første ledd. Ankemotpartens advokat har fremlagt omkostningsoppgave med kr 110 350, hvorav salær utgjør kr 109 950. Oppgaven er forelagt den ankende part til uttalelse. Det er ikke kommet innvendinger til denne. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn idet utgiftene etter rettens skjønn har vært nødvendig for å saken betryggende utført.

Dommen er enstemmig.
D o m s s l u t n i n g:

1. Oslo byretts dom, domsslutningens pkt 1 og 3 stadfestes.
2. Motorpsycho v/ Håkon Gebhardt, Hans Magnus Ryan og Bent Sæther betaler en for alle og alle for en saksomkostninger til Voices Music & Entertainment AS med 110 350 – etthundreogtitusentrehundreogfemti – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.

Hans Petter LundgaardBrit Seim JahreRagnar Thoresen

Bekreftes
for førstelagmann:

VEDLEGG 1
BLANKETT FOR LAGMANNSRETTENS AVGJØRELSER PÅ LOVDATA

BORGARTING LAGMANNSRETT

Sammendrag av dom avsagt 04.12.2001

Saksnummer:

– Oslo byrett		Nr 99-03181 A/69
– Borgarting lagmannsrett		Nr 00-03184 A/03

---