Camp Motorpsycho » Media stories

Very unfavourable motorsilent review

(9 posts)
  • Started 10 years ago by Vegard B. Havdal
  • Latest reply from OtherFool

Tags:

  1. Vegard B. Havdal
    Member

    Here's a 1/6 story from Steinkjer gig, Norwegian...
    http://www.t-a.no/kultur/article113454.ece

    Posted 10 years ago #
  2. Ratmaus
    Member

    Posted 10 years ago #
  3. Elvin
    Member

    haha, excellent

    Posted 10 years ago #
  4. Hovmod
    Member

    Hahaha - på Steinkjer veit dæm ka mussikk e forno, sjø.

    "All ære til begge bandene for være kompromissløse, og ikke søke å bli popstjerner, men et sted går grensen"

    Ja, hvor GÅR egentlig grensen for "kompromissløs"?

    Posted 10 years ago #
  5. Elvin
    Member

    den grensen går tydeligvis i Steinskjær

    Posted 10 years ago #
  6. TraktorBass
    Member

    Haha, jeg tror ikke den grensen eksisterer faktisk..

    Men, for min egen del, går den grensen i det strukturen forsvinner helt fra musikken.. Gi meg et bassriff som surrer i bunnen, eller en lett tapping på hihaten så er vi i gang, men helt speisa avantgarde støylandskap, tja. Ikke for meg.

    Posted 10 years ago #
  7. Un.Chien.d.Espace
    Member

    guess who's nagging first when someone is talking something other than english...

    Posted 10 years ago #
  8. cjacob
    Member

    Hehe..I love it....I think this is the first time Motorpsycho got 1 out of 6. (???????????).Hehe..
    2010 have too be a great Motorpsycho year folks...

    First. New great album. Some of 6 out of 6 to HMF
    The first 7 inch in years..
    Now a 1 out of 6 for the Steinkjer gig..( I think Great band are love and hate)
    The HMF tour
    Live at the Duna Jam festival.Hope they got a realy good weather..And someone filming it...
    Timothy s Monster on the Øya festival...
    And maby new album and a movie...

    I realy looking forward too the Gig at rockefeller this weekend..

    Greetings from Jacob

    Posted 10 years ago #
  9. OtherFool
    Member

    One of the comments on the article mentioned above, written by Enok Moe, was very entertaining. If you [Enok] are a psychonaut- show yourself! (sorry, no translation).

    Overskriften sier alt. Ikke om konserten, men om anmelderens kompetanse.
    Innsendt av Enok Moe, 22.03.2010 20:42:19

    Jeg har selv vært på konserter med både Motorpsycho og Supersilent før opptil flere ganger, og dette var noe av det gjeveste jeg har hørt fra begge parter. En konsertopplevelse av de sjeldne. De seks musikerne kommuniserte bra, hadde god kjemi og spilte på hverandre. Konserten som helhet vil jeg omtale som full av energi og spennende dynamikk.

    Jeg har sett flere andre fri-improvisasjonsprosjekter tidligere med musikere fra mange forskjellige bakgrunner, og det som for min del ofte dreper sånne opptredener er hvis musikerne kommuniserer dårlig med hverandre og drar i forskjellige retninger. De 6 musikerne som sto på scenen i helga synes jeg derimot sammen dro publikum gjennom et komplekst musikalsk univers med stor spennvidde (Se, jeg klarer faenmeg å bruke musikkanmelderfloskler jeg også. Kanskje JEG skulle ha fått dekket billetten min av pressen?)

    Motorpsycho har alltid hatt et kompakt lydbilde hvor de tre musikerne kompletterer hverandre, et primitivt og grunnleggende hardrocklokomotiv med mulighet til flere vogner, noe som gjør at de klangmessig godt kan krydres med andre lydbilder. Dette kommer blant annet godt frem i samarbeidsprosjektene med Jaga Jazzist, countrylegenden Kjell Karlsen gjennom the International Tussler Society, Poeten Matt Burt og Lars Lien's tangentspill på Timothy's Monster, men kanskje ALLER mest gjennom samarbeidet med Helge "deathprod." Sten, også kjent fra nettopp Supersilent, som mer eller mindre var fast inventar på alle bandets utgivelser i rundt 15 år.

    De gangene jeg føler at improvisasjonsprosjekter, - og ofte andre band for den saks skyld - krasjer totalt, er med en gang noen blir egoistister i lydbildet og ikke gir plass til hverandre, eller det hele dreier seg om enkeltmusikeres instrumentalferdigheter. I dette prosjektet følte jeg aldri dette, jeg synes de 6 fremsto som et helhetlig band.

    Jeg vil også få nevne at når jeg leste overskrifta på denne artikkelen humra jeg godt, fordi det minte meg om en hendelse fra noen år tilbake hvor jeg hadde hørt AKKURAT de samme ordene uttalt. Det var på nittitallet engang, mens jeg bodde hjemme hos foreldrene mine. Som tenåringer flest hadde jeg for vane å sette på høy musikk og ligge på rommet mitt i mange timer i strekk. En dag jeg lå sånn og lytta på en av favorittplatene mine kom plutselig faren min stormende inn på rommet og ropte "Det der er faen ikke musikk"!

    Som noen sikkert gjetter var det nettopp Motorpsycho som snurra i spilleren, låta het "Grindstone" og plata Timothy's Monster, en av TA-anmelderens uttalte favoritter. Denne seige hardrocklåta rundes av med et industrielt inslag, et rytmisk støyparti signert nevnte Helge "deathprod." Sten.

    Jeg kan nok godt forstå at min far, som trass i å ha vokst opp med hardrock og tung prog nok har henfalt til P4 i voksen alder, kunne mangle referansegrunnlag til å omtale denne lyden som noe annet enn støy. Jeg tror nok ikke heller det hjalp å få servert denne lyden ute av kontekst når han sto utenfor rommet mitt og skulle legge nyvaska klær inn i hylla på gangen. Jeg kan i høyeste grad forstå at han brukte sånne ord til å beskrive lydene som dirra gjennom veggene. Det jeg derimot ikke synes hører hjemme er at en musikkanmelder eller noen andre som jobber med musikk kan tillate seg å ta for seg et lyduttrykk og stadfeste at det "ikke er musikk".

    Å påberope seg å kunne bestemme hva som er eller ikke er musikk tror jeg ikke det er mange seriøse aktører i musikkbransjen som ville ha turt å begitt seg ut på. Det er alt for mange som har dummet seg ut på slike uttalelser i fortiden, og det er stadig grensesprengende artister og komponister som har dradd betegnelsen "musikk" litt lenger. Heavy Metal ble av mange sett på som atonalt makkverk i forhold til den da eksisterende populærmusikken, det samme ble både Rock n' Roll og Jazz noen år tidligere. Wienerklassisistene brøt med barokkens rigide tonemønstre og overdådige ornamenteringer, som igjen var et brudd med den "simple" renessansemusikken, og slik har begrepet blitt strukket siden de første steinaldermenneskene oppdaget rytme gjennom deres daglige virke med å slå steiner mot andre steiner.

    Hele veien har det stått noen ved siden av og sagt om det nye lydbildet at "dette er ikke musikk". Noen av dem har kanskje vært fedre og ute av kontakt med sine avkoms lydmessige idealer, men felles for ALLE SAMMEN er at de ved å komme med nettopp denne uttalelsen har innrømmet falitt, da de møter på musikk de selv ikke forstår og dermed drar en grense på hvor deres eget musikkbegrep slutter. Å uttale noe slikt som en almenn sannhet i stedet for en personlig begrensning er i beste fall arrogant.

    Motorpsycho er en slik artist som sannsynligvis ikke kommer til å få den anerkjennelsen de fortjener før mange år etter at de var relevante. Deres påvirkning kan høres i låtene til mange nyere artister både fra trøndelag og resten av landet, og deres kompromissløse holdning til musikk og bransjen gjør at de kommer til å være foregangspersoner i mange år fremover også.

    Posted 10 years ago #

RSS feed for this topic

Reply

You must log in to post.