La det vaere sagt: de som fant veien til Motorpsychos konsert paa
Rockefeller 5.oktober 1996 fikk igjen for inngangspengene. Makan til
prestasjon!

Bent aapnet det hele med aa si "I kveill ska vi spaell hoegt!" og slik
ble det.  De tok oss med paa en nesten to timer lang voldtekt i pur
kollektiv nytelse. En reise i lyd, ulyd, orden og kaos. Stagediving og
avrevne gitarstrenger. Gammelt og nytt. Den beste konserten jeg har
sett av disse demoniske monsterrockerne!

Jeg har ingen setlist, men de spilte i hvert fall disse (usikker
rekkefoelge):

Nothing to say - kun ett ord kan sies: WOW!
STG - fullstendig psykedelisk versjon.
Sinful, wind-borne - fy f... for et driv!
True middle - mer energisk enn noensinne. Mye skrik og skraal og lite
tull!
Home of the brave - nostalgisk, tungt og brutalt, slik det SKAL vaere!
Young man blues - her gaar det unna. Strengene flagrer i Bent's akutte 
hoppesykeanfall!
Blueberry daydream - ELEKTRISK!
Hogwash - mere nostalgi og bedre enn noensinne!
The golden core (x-tra) - jeg er forlengst forstummet. Superlativer blir 
meningsloese i en slik sammenheng...

I tillegg var de innom baade Mountain og The Wheel i sine utsvevende
mellomspill. Jeg tror ogsaa de spilte Starmelt, pluss to-tre nye
laater.

Jeg sto fjetret tilbake med taarer i oya og sus i oera. Livet kan
fortsette...

FLE