Anmeldelse av AADAP fra
AFTENPOSTEN, 1997-02-24.

Motorpsycho: Angels And Daemons At Play
SONY Music

Spennende og utfordrende rock som både er moderne og bygger på gammel progressiv rock Trøndertrioen Motorpsycho har med albumene "Demon Box", "Timothys Monster" og "Blissard" og utstrakt turnévirksomhet etablert seg som et av våre fremste rock-band. Og et av de få med et større publikum i resten av Europa enn her hjemme.

For selv om Motorpsycho ikke går av veien for et fengende refreng eller en katchy poplinje, er det det utforskende, det eksperimentelle, det krevende som har gitt dem status som et annerledes rockband.
Det nye albumet "Angels And Daemons At Play" høres ut som en god oppsummering av hva de står for i dag. Her er energibunter av drivende, melodiøs rock i beste Nirvana-tradisjon i "Walking On Water" (en hit, spør du meg) side om side med lange (10-15 minutter) utforskninger av stemninger og rockgitarens muligheter. Motorpsycho er i utgangspunktet en klassisk trio. Gitar, bass, trommer og sang, men diverse synther og studioets tilleggsmuligheter gjør dem også til et tilnærmet symfonisk rockband etter gamle progrock-standarder. En krysning mellom Nirvana og Robert Fripps King Crimson? Tatt ned innimellom til et naivt, melodiøst, minimalistisk popband med en sårbar vokalist i sentrum.

Hans Magnus Ryan, kalt Snah, Bent Sæther og Håkon Gebhardt har med "Angels And Daemons At Play" (tittelen feilstavet lånt fra en plate med den eksentriske jazzmusikeren Sun Ra) levert et solid album som vil befeste Motorpsychos rolle som vårt ledende eksperimentelle rockband med tradisjoner.

Tor Marcussen