Review of Barracuda taken from the
Norwegian e-paper
AVIS 1, 2001-02-28.
Norwegian. Found at the avis 1-site.

Motorpsycho
Barracuda
(Stickman records)

Da Motorpsycho spilte inn sitt forrige album "Let Them Eat Cake" spilte de også inn en del låter som ikke passet inn. Det kan kanskje være naturlig å tenke at siden bandmedlemmene blir eldre så blir også det musikalske uttrykket deres mykere og mindre farlig - noe "Let Them Eat Cake" kunne være beviset på. Vel, alle som har sett Motorpsycho live en del ganger, vet at det er feil. Det går aldri spesielt lang tid før du ser trønderne få tydelige abstinenser hvis de ikke får ta den skikkelig ut og rocke fra seg. Dette er "Barracuda" også et glimrende bevis på. Rocketrønderne maktet tydeligvis ikke bare å spille snill pop mens de lagde "& Cake", men måtte øse på innimellom for å få utløp for sine musikalske følelser. Resultatet ble i første omgang et genialt popalbum, men nå har vi også fått en ganske glimrende rockeskive. Motorpsycho byr med "Barracuda" på klassisk rock, bluesrock, poprock og psykedeliarock om hverandre, like rått som vi kjenner det fra konsertene. Albumtittelen, som for øvrig ikke spiller på fisken, men på rånebilen, er dessuten veldig treffende. Dette er rock for folk som liker å kjøre fort i tøffe biler! "Barracuda" er nesten like tøff som "& Cake" er pen, i hvert fall hvis man ser på innsatsen og spillegleden. Ikke alle melodiene er like bra, men som sedvanlig hoster Baron Bent, Snah og Gebhardt opp et par udødelige låter - i "Barracudas" tilfelle låtene "Dr. Hoffmann's Bicycle" (6) og "Rattlesnake" (5) - som gjør plata til nok et må-ha-objekt. I alle fall for en fan.

Aage Wolff

Barracuda låter som en krysning av disse:
Motorpsycho: Demon Box
Motorpsycho: Mountain E.P.
Motorpsycho: The Tussler