Anmeldelse av Blissard fra
DAGBLADET, February 1996

Takk moskusokser og munken i Nidarosdomen for at det finnes et band som Motorpsycho i dette trange og relativt demokratiske landet. Bandets nye album "Blissard" er sært og svært og rock'n'roll i formel-1-klassen. Tut, tut.

Dessverre vil nok det breie lag av musikkbefolkningen aldri ta del i dette albumet fordi denne formen for psychoterapi har ikke en dognflues vinger.

Motorpsycho har klart overgangen fra et litt tilfeldig sammenrasket skiveband, til å bli en tanke mer strukturerte på prima trondervis. Struktur med m†te, vel og merke, fordi Psycho-gjengen er planeter unna A-4 tekster og musikk. På "Blissard" strommer det ut lydkometer i en turbomelodios strom. Farten er speed'n'stoy, cirka 1000 km/t et sted der ut hvor lysets hastighet bestemmer tempoet.

Ti l†ter på snaue timen er også rekord for Snah (gitar og sang), Gebhardt (trommer og banjo) og Bent (bass og sang).

Bandet har også evnen til å fortelle små absurde eventyr, og trioen (med god hjelp fra Helge/Deathprod.) tar seg sjol og det de gjor gravalvorlig, uten å bli Harket-hoye på pæra. Vil du st† oppreist og analysert av Motorpsycho anbefales i forste time "Sinful, Wind-Born", "The Nerve Tattoo" og "True Middle". God bedring.

Tom Stalsberg