Anmeldelse av Blissard fra
PULS, #5 / 1996.

Nå er det ingen tvil lenger. Det har kun eksistert et pop-orkester i Norge, og det er Trondheim by somer s† heldig og huser mesterlaget. Med "Blissard" har den aparte truppen med Gebardt, Sæther og Hans Majestet Ryan i front levert et produkt som overg†r de tidligere utgivelsene på alle punkter. Årets bidrag fra Motorpsycho er leken, stoyende, rolig, brutal, sotladen, kaotisk og strukturert på en og samme tid. Det er ingen kunst † lage musikalsk stoy, men n†r de s† til de grader innehar evnen til † skrive gode melodier, ja da er det egentlig intet annet † gjore enn † applaudere hoglydt. St†ende. Det †pnes hardt og kjapt med "Sinful, Wind-borne", fortsetter i en rytmisk fest i den nesten gronsjete "Drug Thing" for det tas ned i "Greener". Platens forelobig beste kutt b‘rer navnet "S.T.G.", men f†r sterk konkurranse fra de restererende ni. Dette er en slik type plate som gir deg en ny favoritt for hver gang du l†ner oret til den. Trondergjengen sprudler av driv og lyst; selv i den ambiente "Nathan Daniel's From Hawai" klarer de † opprettholde energi og kraft. Helhetlig er det en kaotisk og distinkt nytelse på 61 minutter, og jeg takker for den utstrakte bruk av strykere.

Birk