Review of Let Them Eat Cake taken from the
Norwegian e-magazine
NETTAVISEN, 2000-02-01.
Norwegian. Found at the nettavisen-site.

Midt oppe i all det heidundrende riff-makeriet, har vi alle innerst inne visst at de tre trønderne i Motorpsycho har en pop-teft som er få rockband i dette landet forunt. De har latt det skinne gjennom ved flere anledninger tidligere, aller mest på albumet "Blissard" fra fire år tilbake, som også kunne slå i bordet med et av de største norske pop-øyeblikk noensinne: Singelen "The Nerve Tattoo".

Men først på dette, deres n'te album, har de latt så å si all støy og gromme rockriff vike til fordel for praktfull psykedelisk popmusikk i en gate befolket av band som Love, Mercury Rev og sen XTC - for å nevne noen få.

Knapt noe norsk band nyter så mye respekt fra kritikere og har så mange die-hard-fans som Motorpsycho, faktisk får de så mye klapp på skuldrene at bandet selv har hevdet at det nesten er for mye av det gode. Men "Let Them Eat Cake" vil ikke virke preventivt i så måte, for her viser Bent, Gebhardt og Snah nok en gang at de er multikunstnere i stand til å tøye rock-begrepet langt i alle retninger.

Beach Boys-pastisjen "Big Surprise" (lydsporet under) er platens mest harmoniske øyeblikk (i dobbel forstand, selv om teksten er lei seg), mens singelen "The Other Fool" er det nærmeste vi kommer velkjent Motorpsycho-"trøkk".

Høydepunktet er den hysterisk flotte instrumentalen "Whip That Ghost", hvor bandet baker melodi og groove sammen på uovertruffent vis. I motsetning til de to foregående platene er "Let Them Eat Cake" også fri for unødvendig virtuositets-ekshibisjonisme, og derfor er dette den beste Motorpsycho-platen siden nettopp "Blissard".

Siri Bergerud