Review of Let Them Eat Cake taken from the
Norwegian newspaper
NORDLANDS FRAMTID, February 2000.
Norwegian. Transcribed by Furu.

Motorpsycho
Let Them Eat Cake
(Columbia/Sony)
Rating: 5 of 6

LTEC er den mest tilbakelente og poppete Motorpsycho-plata noensinne. Ei flott plate er den også.
Kompromisser og publikumsfrieri har alltid vært fremmedord i Motorpsychos vokabular, og denne gangen har de funnet det for godt å legge bort de støyende rockerne til fordel for et knippe velskrevne og ikke minst spennende arrangerte poplåter. Om det passer Motorpsycho-plater med Nothing to Say-avhengighet har de vel knapt tenkt å spørre om. Letmaterialet smaker ofte av syttitallsrock og melankolsk psychedelia, og i arrangementene hører vi lekre og melodisikre pålegg av både strykere og blåsere. For eksempel vokser fengende ballader som Upstairs/downstairs og the other fool raskt under huden både på grunn av basismelodiene og de flotte arrangementene som omgir dem. På Big Surprise hører vi nydelige Beach-Boys-koringer, og hvis du er moden for fler overraskelser kan du ta for deg tromboneintroen pe Walking with J. eller instrumentalen Whip that Ghost, som utvikler seg mot et nærmest jazzete midtparti. I avslutningen 30/30 går horn og strykere sammen i ei dyster avantgardeaktig stemning rundt melodien. LTEC er med andre ord ei både melodisk, innholdsrik og annerledes Motorpsycho plate, som viser at trioen er i stand til å omsette sine betydelige rock-kunnskaper til et selvstendig og kvalitetssikret uttrykk.