Review of Let Them Eat Cake taken from the
Norwegian student-e-zine
UNTER DUSKEN, February 2000.
Norwegian. Found at the unter dusken-site.

Jeg blir vel skutt nå. Noe må være galt. Kanskje jeg ikke fikk brevet fra Sony Music - ja, der de skriver at all negativ omtale av plata fører til umiddelbar henrettelse og rykteflom om en strek dragning mot tysk åttitallspop. Ok, det er greit, jeg ofrer livet mitt for god musikk. Jeg vil bli en martyr for kommende generasjoner. Hør her hva de feige blues-befengte, retroelskende, ølstinkende musikkjournalistene i førtiårskrisa skriver om Let Them Eat Cake:
Ut av støy og mørke - inn i sol og glede!
...en grenseløs triumf og en triumf over grensene...
...ei plate så variert og god at det knapt er til å tro.
...denne gangen har de overgått seg selv...

Det burde lyse 3000 watt rødt når selv Jens M. Johansson i Dagens Næringsliv traller med i hylningskoret. Han avslører attpåtil at han aldri har likt Motorpsycho før, men nå derimot:
...det er kanskje de andre anmelderne som alltid har hatt rett?

Her lukter det konspirasjon fra Alta til Lindesnes. Stakkars Jens har sikkert kone og barn han er fryktelig glad i. Han vil ikke dø. Ikke nå. Leverer heller en løgnaktig anmeldelse, selvfølgelig. Men hva med Audun Vinger i Natt & Dag da - landets ukronede crooner - jeg trodde han var tøff nok til å stå imot, men neida:
Fortsett sånn.
Og selvfølgelig roter de seg bort i små morsomheter omkring tittelen:
Kakemons eller ikke, denne må du smake på!
Etter å ha servert tungt fordøyelig grovbrød får vi endelig smake kake.
Bitene er mindre, greiere å gape over, og de smelter på tungen.

La meg forklare. Jeg føler meg forrådt. Fra jeg var veldig, veldig liten leste jeg alle musikkanmeldelser jeg kom over. Jeg fulgte musikkritikerne blindt. Det de skrev var bra, det kjøpte jeg, og jeg syntes selvfølgelig platene var bra - det sto jo til og med svart på hvitt i avisa. Jeg lo rått av all Sputnik-slakt. Jeg fylte hylla mi opp med kritikerroste Motorpsycho-plater som jeg fortsatt elsker. Men nå er det altså nok. Jeg tror ikke på dem lenger. Etter Blissard rotet rockeheltene seg inn i et retrohelvete det foreløpig har tatt tre plater for dem å komme seg ut av. Likevel styrer kritikerne dem videre rett inn i berget på en bølge av evigvarende kjærlighet. Noen må hjelpe de villfarne rockere. Ingen andre tør eller vil, så hør her Bent, Gebhardt og Snah: Dere må gjøre som mora deres sier! Vi vil ha grovbrød! Vi vil ha grovbrød!

Gi oss mer motor og mer psycho neste gang.

Frode Stenseng

The Flaming Lips - The Soft Bulletin
Amerikansk pop-psykedelia av ypperste klasse.

The Charlatans - Us and Us only
Stygt oversett album fra velvoksne brit-popere.

Sebadoh - The Sebadoh
Et av Motorpsychos favorittband.

Death in Vegas - The Contino Sessions
Skitten low-fi-tekno som viser veien videre.