home

  [record reviews: it's a love cult]



En ny trøndersk poptriumf
MOTORPSYCHO
It's a Love Cult

Review of It's a Love Cult taken from the
Norwegian newspaper's culture pages.
AFTENPOSTEN / OSLOPULS, 2002-09-30.
In Norwegian. Found at the oslopuls site by Ingmar Wåhlberg.


Motorpsycho - «It's a Love Cult» - cover - front
 
MOTORPSYCHO
It's a Love Cult

(Columbia / Sony) 2002
Rating:
1  2  3  4  5  6

Artist(er):
Motorpsycho
 
Et gledesoverskudd av en plate.

Melodiene på trønderske Motorpsychos forrige album, "Phanerothyme", satte seg aldri i min stue, og alle skal vite at jeg prøvde. Gang på gang. Denne derimot, setter seg på en deilig måte umiddelbart. Det er vanskelig å si hvorfor, hvor den store forskjellen egentlig ligger, men denne klistrer seg altså rett til hjernen slik man gjennom 12 år og etter hvert 14 plater er blitt vant til fra denne gjengen.

En forklaring må være treffsikkerheten i melodiene fra Bent, Snah og Gebhardt. Musikalsk er dette for så vidt en videreføring av den historisk inspirerte, lett psykedeliske og svært arrangerte rocken som preget forgjengeren. Samtidig er den utrolig annerledes, og mye lettere og pop-aktig. Ikke akkurat som den svært lekne flørten på albumet "Let Them Eat Cake" for to år siden, men mer fengende og gjennomført melodisk i grunntonen.

Sentralt i midten på albumet står låten "Carousel", som gjennom syv minutter og seksten sekunder er Motorpsycho på sitt sterkeste: Låten som "tight" og pent orkestrert bygger seg sakte opp fra det stille til et rasende driv av lyd, uten å bli støy på veien. Til slutt er vi sannelig nesten på Led Zeppelins "Kashmir".

Ellers byr bandet på litt jazz, akustisk folk og "ohh-ohh"-allsang – og fyrer som vanlig av en ekte Psycho-rocker i "Custer's Last Stand (One More Daemon)" mot slutten.

Likevel er det ikke som landets klart beste rockeband – slik de var gjennom hele 1990-tallet – at Motorpsycho markerer seg i 2002. Nå ligner de for alvor et formidabelt popband også. Det er godt.

10 låter, spilletid: 50.12