home

  [record reviews: it's a love cult]



Mer motor, mindre psycho

Review of It's a Love Cult taken from the
Norwegian newspaper
BLADET TROMSØ, 2002-10-07.
In Norwegian. Found at the bladet tromsø site by Eirik Myhr.


Motorpsycho in 2001  
GLAD OG FORNØYD:
Motorpsycho er i det lystige hjørnet på sin nye plate «It's a love cult».


Motorpsycho
«It's a love cult»
Columbia
TERNINGKAST 4

«It's a love cult» er tittelen på Motorpsychos nye plate – den 14. i rekken. Det er på langt nær det beste Motorpsycho har gjort på plate – men det holder likevel.

Trønderne er blitt litt mer pene og pyntelige med årene – det er ikke til å komme ifra. Selv om enkelte av låtene på «It's a love cult» er både kantete og aggressive, så er hovedinntrykket klart: Motorpsycho fjerner seg mer og mer fra kraftrocken de har stått for noen år nå, noe de også markerte med sin forrige plate «Let them eat cake».

Min personlige favoritt er den meget snurrige og uforholdsmessig vakre «Serpentine». Her slipper gitarist Hans Magnus «Snah» Ryan til på en låt som neppe er spesielt lettsunget. Alt på de første strofene drar Snah av gårde over flere oktaver, og fortsettelsen er like spesiell som den er flott. Andre kandidater til en «best of»-samling fra Motorpsycho er «Neverland» og ikke minst «Custer's last stand» som minner om tidligere høydare fra den kanten. Motorpsycho overrasker fortsatt, men ikke så brutalt og «psycho» som før. Det er det lov å savne, selv etter en såpass bra plate som «It's a love cult».

Torbjørn O. Karlsen