home

  [record reviews: it's a love cult]



Sprudlende musikalsk kildevann

Review of It's a Love Cult taken from the
online version of Norwegian student magazine
UNDER DUSKEN, 2002-10-07.
In Norwegian. Found at the ud site by Askil G. Laastad.


Motorpsycho - «It's a Love Cult» - cover - front
 
Cd/ It's a Love Cult, Motorpsycho,
(Columbia / Sony Music) 2002

Fra første anslag på første låt, «Überwagner or A Billion Bubbles in my Mind», er det klart at Motorpsycho mener alvor med sin nye skive It's a Love Cult. På denne låta er bandet tilbake i det episke hjørnet. Lange partier á la Led Zeppelin, røffe riff fra Bent Sæther og Snah lagt over Gebhardts kakafoniske tromming. Dette kan vi like.

It's a Love Cult gjør det rimelig klart at Motorpsycho bruker adskillig av tiden de ikke spiller sin egen musikk til å høre på andres, og bandet nærmest øser ut musikalske referanser gjennom hele skiva. Led Zeppelin er allerede nevnt, og bandet er ikke langt unna «Kashmir»-land på låta «Circles». Likevel hadde nok spesielt pop- og rockartister fra 60-tallet stoppet på gata og lurt på «hvem er det som har rappa låta mi nå da tro...?» Ikke at de hadde hatt grunn til å bli forbanna eller noe; Motorpsycho behandler sine kilder med respekt, ære og ærbødighet, og det som kanskje er mest imponerende med plata er hvordan bandet klarer å kombinere de ulike referansene og stilartene. «This Outerness» er ei låt som ender opp i en nær-sein-Beatles-opplevelse, etter å ha spunnet seg gjennom diverse andre deler av rockhistorien.

Motorpsycho varter opp med en variert meny denne gangen, og tradisjonen tro bytter gutta på å synge. Trommeslager Håkon Gebhardt hadde interessante ting å melde fra «den andre siden» på forrige plate (låta «When You're Dead»), og fortsetter i det filosofiske hjørnet på «What if...», ei skikkelig gladlåt, for å bruke et utslitt uttrykk. Det ekstra interessante ved denne låta er at Motorpsycho klarer å kombinere slidegitarer, blåsere og et kjapt popkomp. Slik blir den mer enn ei bra låt, den blir ei ekte Motorpsycho-låt, en riktig snerten en sådan.

I forhold til forrige Motorpsycho-utgivelse, fjorårets Phanerothyme, er It's a Love Cult ikke fullt så produsert, men på en måte mer løssluppet og levende. Der Phanerothyme var tidvis catchy, er It's a Love Cult litt mer krevende, men vokser seg stadig større for hver gjennomlytting. Og det er slett ikke å forakte at bandet har tatt med seg en del av stemninga fra sommerens festivaler og konserter. Når det er sagt; kan noen her i byen snart se å få booka disse gutta sånn at vi får en Motorpsycho-konsert eller tre i Trondheim i løpet høsten?

Torgeir E. Sæveraas