Review of Phanerothyme taken from the
Norwegian website
MORTEN ENGHS ROCKEWEB, 2001.
Norwegian. Found at the rockeweb site and found by Kristoffer.

Motorpsycho har allerede gitt ut Barracuda i år 2001 og strengt tatt så kunne man vel ikke forlangt noe mer. Barracuda var noe restmateriale de hadde igjen fra tida rundt innspillinga av Let them eat cake, låter det ikke var rom for på den plata. Ikke så rart kanskje da Barracuda låtene var god gammel Motorpsycho monster tungrock slik vi alle har lært å elske, mens Let them eat cake var...hold dere fast...tidenes beste norske psykedeliske rockealbum. Let them eat cake var en 90 graders snuoperasjon fra tidligere verker av bandet. Til og med utenlansk presse oppdaget bandet og ga plata flotte kritikker. Spørsmålet videre er jo hva bandet så ville gjøre. Var det et kick de hadde eller starten på noe helt annet enn hva de hadde drevet med tidligere ? Svaret er helt tydelig det siste, for nå er Phanerothyme her. Likevel, glem psykedelisk rock, dette er noe nytt atter en gang. Nå snakker vi om harmoniske pop ballader ala Beach Boys, progpop ala Jethro Tull og Pink Floyd rundt 1975, viserock ala Nick drake og 60 talls rock ala The Doors. Motorspycho har utviklet seg til å bli et band som krever masse av deg som lytter, og hvis du har lyst og tid til å bli med på leken har du mye å glede deg til på denne plata. Det er likevel umiskjennelig Motorspycho. De lar aldri andres innflytelse ødelegge bandets særpreg. Intensiteten, kraften, melodiene og groovet er der som det pleier og man kan også si at bandet har blitt veldig modne instrumentalister. De er fagarbeidere som kan få det til å høres ut akkurat slik de vil og har selvtillit nok til å gjøre det. De styrer plateselskapet og ikke omvendt, og slik skal det være.

Plata åpner med en Nick Drake aktig vise med akustiske gitarer og strykere, fortsetter videre med platas høydare, den feite typiske For free. Du veit allerede at denne plata skal du ha. Samtlige låter som følger er brilliante. Åpningen på Painting the night unreal fremprovoserer gåsehuden på ryggen. For meg er det helt uvesentlig om denne plata er bedre eller dårligere enn tidligere verker med bandet. De har atter en gang gitt ut en knakende god skive og de seiler i en egen klasse her på berget. De er vaksinert mot å gjøre noe dårlig. Ikke tro på anmeldere som skriver at Motorspycho var bedre før, for alt var bedre før, spesielt kjøttkakene, hører du mamma, jeg får det ikke til !! Avslutningsvis er jeg bare nødt til å kommentere et lite stunt bandet har gjort med plateomslaget. Du har nemlig muligheten til å bytte ut det fjene huet på forsida av plata med en drøss andre bilder. Jeg fant et abstrakt grønt et. Noe slikt har jeg ikke sett siden Experimental jet set, trash and no star med Sonic Youth fra 94.

Morten Enghs