Review of Phanerothyme taken from the
Norwegian radio channel's website
NRK MUSIKK, 2001-09-03.
Norwegian. Found at the nrk musikk site by Frank Gjerde and Martin Solli.

Motorpsycho: Phanerothyme

På denne plata fortsetter trioen videre i samme retning som på "Let Them Eat Cake". Det betyr flere strykere, en større blåserekke, og enda mer fengende og harmoniske melodier. Men de har fortsatt med seg de suggerende rytmene og rå gitargangene som kjennetegner Motorpsycho.

Phanerothyme starter med akustisk gitar og strykere på den rolige og vakre "Bedroom Eyes". Deretter følger "For Free", som er en tøff rockelåt med svevende gitarer og masse trøkk.

Det er tydelig at Motorpsycho fortsatt har det gøy når de spiller. På den åtte minutter lange "Go To California" tar de oss med gjennom detaljrike og drømmende instrumentalpartier, for så å ta oss med tilbake og fortsette som om ingenting har hendt.

"Painting The Night Unreal" er en melankolsk og stemningsladet ballade som veksler mellom å være sår og lavmælt til nærmest å eksplodere i sinne og desperasjon.

Radiosinglen "The Slow Phaseout" er en nydelig poplåt med vakre harmonier og en solid blåserekke. Jeg drister meg likevel til å si at den ikke er det sterkeste sporet på plata, og det sier ganske mye.

Phanerothyme er en litt merkelig plate. Hvis du blander et dixie-storband med 60-talls popmusikk og psykedelisk 70-tallsrock, for så å oversvømme det hele med Motorpsycho’s røffe og progressive lydbilde, da sitter du igjen med noe ganske spesielt.

Men det er egentlig helt unødvendig å prøve å beskrive musikken til Bent, Snah og Gebbardt. De leker og eksperimenterer med forskjellige stilarter og epoker, og tar dem med seg inn i sitt eget markante univers. Phanerothyme er en herlig plate, og da er det offisielt: Motorpsycho har nok en gang levert et album totalt blottet for svakheter.

Roy Strømsnes