Review of Phanerothyme taken from
Trondheim's (Norway) student magazine
UNDER DUSKEN, 2001-09-11.
Norwegian. Found at the under dusken site by Terje Rosten.

Anmeldelse / CD: Phanerothyme av Motorpsycho (Columbia / Sony)

Motorpsycho har åpenbart blitt ganske store. Uforståelig nok. Forrige plate, Let Them Eat Cake, var mye mer lettfordøyelig føde enn tidligere. Den gang hadde Motorpsycho lagt det meste av støyen igjen på roterommet, og bra var det. Resultatet ble at en større, eller i hvert fall annerledes lytterskare ble interessert i bandet.

På Let Them Eat Cake serverte Motorpsycho musikk som befant seg i en sfære mellom sofistikert engelsk artrock og jazzfarget sørstatsrock. Et vanskelig prosjekt, men det fungerte sånn passe, rett og slett fordi Motorpsycho ville at det skulle virke.

Phanerothyme fortsetter der Let Them Eat Cake slapp. Målet har tydeligvis vært å lage et vakkert popalbum, men det store resultatet uteblir.

Låtene er ikke så originale. Det irriterende støypreget til Motorpsycho uteblir, heldigvis, men det blir fortsatt kjedelig.

Selve oppbyggingen av låtene fungerer, men blåsere og strykere passer ikke inn i bandets musikalske sfære. Plata er også kanskje litt overprodusert, slik at det autentiske uttrykket uteblir. Synd. Musikernes fremførelse kan man likevel ikke klage på. Man hører at gutta gir av seg selv, og de tekniske ferdighetene bandet innehar overgår de flestes.

Motorpsycho har nå for andre gang forsøkt å pope opp soundet. Her finnes gode låter, men skal man spille god popmusikk, noe jeg tror de forsøker å gjøre, da må også gitarene spille en hovedrolle. Det gjør de ikke på Phanerothyme.

Motorpsycho har opparbeidet seg en enestående posisjon både i Norge og på kontinentet, men et godt popband er de ikke. Uten tvil Norges mest overvurderte.

Tommy Halvorsen