Review of Phanerothyme taken from the
Norwegian student zine
UNIVERSITAS, 2001-09-05.
Norwegian. Found at the universitas site.

MOTORPSYCHO
Phanerothyme

Advarsel: Phanerothyme er svært vanedannende og gir psykomotoriske utslag som oppstemthet og velvære.

Bivirkninger: Uhelbredelig motorpsykose. Du får lyst til å flytte til Trondheim eller California.

I fjor var det kake. I år er det phanerothyme som serveres. En er langt mer spennende substans, spør du meg.

Fjorårets lett oppskrytte Let them eat cake var noe forknytt og til tider glattere enn trøndersk vinterholke. På Phanerothyme høres det ut som Trondheimstrioen rett og slett har blitt mer komfortable med den rendyrkede popen.

Disse karene er kjent for å ha perverst store platesamlinger, og skal etter sigende høre på mye forskjellig. I det senere har de nok hørt en del på søttitallspop og progressiv rock. Og når jeg hører låter som «Bedroom eyes», «Landslide» og «Blindfolded» tror jeg jammen de har lånt et øre til den elegante popmelankolikeren Nick Drake, noe for øvrig alle burde gjøre. Akustiske gitarer, piano, strykere og blåsere i metall og tre. Fine ting.

@matxt:«Go to California» oppsummerer den det meste av det som er bra med Motorpsycho om dagen. Låta er fengende, kompleks og utholdende. Dessuten er den, og resten av plata, stinn av vestkystharmonier. De egensindige trønderne har hatt en Californiagreie gående en stund nå, med blabla

En annen favoritt er «Painting the night unreal». Her begynner det hele rolig og smakfullt, litt sånn progressiv 70-tallsrock av det mer moderate slaget. Heldigvis ekploderer den i trynet på oss.Godt å høre at de fortsatt kan bite fra seg.

De som likte Becks Mutations vil like sistesporet «When you're dead», en herlig blanding av country og motorpsykedelika signert trommeslager Gebhardt.

I sum en bra og variert plate. Hvor elles får du blåserarrangementer som spenner fra James Last til sivilforvarets «Lytt på radio»-signal?

Bjørn-Egil Miakalsen