Anmeldelse av Trust us fra
STAVANGER AFTENBLAD, 1998-03-03.

Mørkt, motorpsychotisk og hypnotisk vakkert: Trønderske Motorpsycho er tilbake med nytt dobbeltalbum. Nytt praktfullt dobbeltalbum.

Dermed har Bent Sæther & Co. greid det ingen andre norske band og artister har gjort før dem: Å begå tre dobbeltalbum som alle fortjener klassikerstatus når (og hvis) historien om norsk rock en gang skal gjøres opp.

«Trust Us» (Sony) er en gedigen opptur etter fjorårets relative fiasko «Angels And Daemons». Med «Trust Us» slår Motorpsycho grusomt tilbake mot alle som hadde avskrevet bandet.

«Trust Us» er en reise inn i et musikalsk landskap som både er kantete og hardt, men også uendelig vakkert og altomfavnende.

Motorpsycho er et rockeband. Det er et faktum som ligger fast herfra til Dovrefjell og dommedag. Men Motorpsycho er et ekstremt lekent rockeband – et rockeband som tillater seg stadige ekskursjoner inn i musikalske landskap som ligger langt utenfor den begrensete rockgeografien.

Motorpsycho synes å drives fram av en ustanselig lyst til å eksperimentere, til å gjøre noe nytt. Men i det du tenker at «oisan, nå tar det virkelig av», så bremser bandet – og vender tilbake til utgangspunktet, til den harde og tidvis nesten metalliske rocken. Slik sett minner Motorpsycho mest om en flokk kåte bikkjer som løper rundt overalt med oppdagerinteressen lysende i øynene og tungen dansende dryppende ut av kjeften. Disse bikkjene opplever mye. Men de vender alltid tilbake til utgangspunktet når de har ruset seg på nok av lukter og inntrykk.

«Trust Us» er en reise gjennom mørke indre landskap og en rekke sjangre og stilepoker. Foruten den beinharde Motorpsycho-rocken som du finner på alle bandets plater, finner du også avstikkere til syttitallets særeste progrock, til sensekstitalls psykedelia, til visepregete harmoniskisser og til arnenordheimsk samtidsminimalisme.

Og hele tiden kobler Motorpsycho nye og spennende elementer med musikalske biter og fragmenter som virker kjente og som dermed bidrar til å skape nødvendige referansepunkter i Motorpsychos musikk.

De tre faste medlemmene i bandet – Bent Sæther (bass), Håkon Gebhardt (trommer) og Hans M. Ryan (gitar) – er mestre til å bygge opp stemninger. Og de vet akkurat på en prikk hvordan de skal holde på en spesiell stemning ved bare å variere ørlite grann i låtens progresjon. Her må de ha hentet mye kunnskap ved å bedrive nærlytting av Led Zeppelin og gammel Pink Floyd. Variasjonen inntrer både ved veksling i arrangement og spilling og ved bruk av ulike instrumenter. På «Trust Us» benytter Motorpsycho både fiolin, piano, akustisk og elektrisk sitar, Hadelands glass (på nydelige «Coventry Boy»), mellotron, franske horn, saksofon og naturligvis Helge Stens rikholdige utvalg av støy.

Nøkkellåter denne gang: Dynamiske og kraftfulle «Radiator Freak», sitar-rockeren «Hey Jane» (som i partier har «Get Back»-aktig trommegroove), beinharde og motorpsyhotiske «Psychonaut» og bomullsmyke og beinharde (jada, det går an) «Vortex Surfer».

«Trust Us» er ikke et album som gir ved dørene. Kanskje er det nettopp derfor det er så bra. Mottoet synes å være: – Ingen kompromisser, gutter.

Kjetil Wold