Interview / article about the Phanerothyme release
taken from the Norwegian newspaper
AVIS 1, 2001-09-05.
Norwegian. Found at the avis 1 site by Kristoffer.

Den tolvte platen på like mange år: "Phanerothyme" lanseres i disse dager i regi av Motorpsycho. Plata får jevnt over gode anmeldelser (Det får vi alltid, ler frontmann Bent Sæther) og turnéen er klar. Same old, same old...

Så langt derifra! er den samlede innsigelsen fra trioen som møter avis1 i baren på Grand Hotel. Etter Motorpsychos beregning er avis1 medie nummer 151 i rekken siden bandet startet pr-kampanjen et sted i Europa for knappe to uker siden. Nå klarer vi å fullføre hverandres setninger, sier Bent. Det er gruppeterapi. Under de første intervjuene tolker vi plata fra tre forskjellige vinkler, begynner Håkon. Og gradvis smelter det hele sammen til en felles oppfatning, fortsetter Bent.

Heller ikke gitarist Hans Magnus fullfører en hel setning i løpet av de tre kvarterene avis1 har til rådighet. Man må liksom skyte spørsmålene inn i ordstrømmen, som da bare fortsetter i en annen retning.

Men, altså. Dere er gamle. Vi har aldri følt oss yngre. Men det skyldes at hele meningen for oss er å hoppe ut i totalt ukjent farvann, uten egentlig å ha kunnskapen til å ro oss i land. Eksempelvis har vi spilt på Farmen, Molde-festivalen og Festspillene i Bergen. Vi kan neppe beskyldes for å ha spesielt peiling på hverken køntri, jazz eller mer finkulturelle greier. Men det er kicket. Du står plutselig der og må finne på et eller annet, sier de.

Det er også denne eventyrlysten som gjør at de på "Phanerothyme" vandrer ytterligere skritt unna deres adrenalininjiserte gitarstøystudier og inn i en sjangerlek som spenner fra fusion jazz, via 60-tallspsykedelia til glad-folk à la The Mamas And The Papas.

Om vi ikke hadde en viss kamikaze-innstilling til det hele, ville vi raskt blitt parodier på oss sjøl. Gamle fans henger med i svingene og stadig nye kommer til. Vi får være egosentrikere og folk blir fornøyde, stråler de.

Motorpsycho er nemlig i den privilegerte kunstneriske situasjonen de selger plater over hele Europa (angivelig stadig flere). De er ikke prisgitt et "homogent" norsk publikum og kan derfor leve av å balansere på en kunstnerisk knivsegg. Slikt blir det også lidenskapelig og trofaste fans av.

Opptil 50 av dem følger bandet fra sted til sted på turné. Noen mennesker drar på ferie til en strand, drikker øl og synger fotballsanger. Mens andre følger oss på turné. En fyr pleier å komme helt fra Japan! Groupies er glimrende. De er betryggende fordi du da alltid har noen kjente i salen, samtidig som de er de første til å påpeke det om vi virker uinspirert, forklarer Trondheimsbandet før de gyver løs på et nytt intervju.

Axel Sandberg