Interview with Bent
taken from the Norwegian newspaper
BERGENS TIDENDE, 1993-03-09.
Norwegian. Found and sent in by Paul Caspers.

Vi prøver å f/ore lytternes hoder, og gjerne få dem til å oppdage nye sider ved seg selv. Smådjevler som vi alle har inne i oss.

Enkelte har utropt Motorpsycho til det nye håpet innen norsk rock. Kritikerne jubler over bandets nye plate, et atskillig lettere produkt enn de foregående. Men frontfigur Bent avviser at det trønderske bandet utvikler seg i mykere retning.

Motorpsycho er ikke noe lineært band. Vi vil heller se på oss selv som et "ballongband" som ekspanderer i alle retninger, og kommer stadig lenger vekk fra der vi startet.

Sounden på bandets siste plate "Demon Box", som kom ut for et par uker siden, viser tilsynelatende nye sider, men Bent forteller at det egentlig ikke er noen ny utvikling:
Materialet har ligget der latent, men det er første gang vi har hatt plass til å ta det med på noen av platene våre. Vi har alltid vært bevisste på å ikke bås-sette oss eller sette opp rammer for våre kreative evner. Det kan gjerne virke litt schizofrent, men vi har alltid laget mye rart. Tittelen har vi hentet fra en bok av den amerikanske forfatteren Ken Kesey, og den er valgt fordi den kan gi mange assosiasjoner, men samtidig sier den ingenting.

Motorpsycho har i disse CD-tider valgt å gi ut "Demon Box" også på LP, og LP-utgaven inneholder flere låter enn CD-en. Bent innrømmer at medlemmene vel måregnes som gammeldagse vinylfans, noe som også tidligere har gitt seg underlige utslag.

Den forrige platen vår kom ut i et begrenset oppøag på 100 eksemplarer i et stålomslag, forteller han. Ideen kom fra kunstneren Guttorm Nordø, og det var en kamerat av meg som er blikkenslager som utførte arbeidet. Egentlig hadde vi tenkt å gi ut hele opplaget på tusen i dette omslaget, men oppdaget at det ble fryktelig dyrt.

Med 40.000 kroner fra "rockemillionene" har guttene, som til daglig er studenter, kunnet gjennomføre en tre og en halv ukes turne i Tyskland. Den gikk over all forventning både når det gjaldt publikumsrespons og oppslutning, og musikerne føler nå at de har tatt det første steget: Til sommeren har vi tenkt oss på en ny turne i Tyskland og Benelux-landene.

Motorpsycho ser det ikke som noe mål å få en lukrativ platekontrakt med et av de multinasjonale plateselskapene.
Vi kjenner til mange steder nedover i Europa der de nekter å booke band som er tilknyttet de store selskapene, sier Bent.

Betyr det at dere i første rekke vil satse på utlandet?
For oss er Europa et viktigere marked enn Norge. Vi innser at det her til lands er et svært begrenset publikum vi har mulighet til å rekke over. Det går fint an å overleve som band i Mellomeuropa. Et band som Life But How To Live It trekker sjelden under 400 mennesker hver gang de spiller i Tyskland, noe de aldri klarer her til lands.

Selv om "Demon Box" viser nye sider ved bandet, kommer gruppens konserter også for fremtiden til å bære preg av den uforsonlige rå, gotiske harde rocken som til nå har vært bandets varemerke.

Live er vi fremdeles forskere i støyens verden. Det er også det folk vil ha fra oss. Men da vi hadde releaseparty for den siste platen i Trondheim for en uke siden, gjorde vi et halvtimes sett rent akustisk, forteller Bent.

Hadde det bare vært opp til oss, hadde vi gerne holdt firetimers konserter hver gang. Men det hadde nok ikke publikum holdt ut.

Einar Engelstad