home

  [media stories: 2002: norwegian]




NYE TAKTER
Norgesmestere i rock

Interview with the band on occassion
of the It's a Love Cult release
taken from the Norwegian newspaper
DAGSAVISEN, 2002-09-28.
Norwegian. Found at the dagsavisen site by Kristoffer.


Motorpsycho in 2002
 
Rockens Rosenborg: Keeper Håkon Gebhardt (fra venstre), trener Bent Sæther og avslutter Hans Magnus Ryan stikker nå av med Kongepokalen i norsk rock.
FOTO: MIMSY MØLLER
 
Tre ting er sikkert i norsk rock: Skatter, døden og
at Motorpsycho kommer med nye album. Med årets
«It's a Love Cult» setter trioen uoffisiell norges-
rekord.

Hmm ... tja ... hvis du regner med alle Michael Krohns soloprosjekter har vel han kanskje gjort mer enn oss. Men norske band? Kanskje Astroburger? Nei...

Håkon Gebhardt, Hans Magnus «Snah» Ryan og Bent Sæther i Motorpsycho klør hverandre i hodet. Men heller ikke de ivrige platesamlerne kommer på noen norske rockeband som har gitt ut flere studioalbum enn dem.

Har Knapt Begynt

Mandag slipper Motorpsycho «It's a Love Cult», bandets tiende studioalbum – det 14. i rekken dersom du også regner med «The Tussler», to konsertplater og det omfangsrike minialbumet «Blizzard». Det er uansett nok til at Dagsavisen utroper trønderne til uoffisielle norgesmestere i rock.

Det har vel bare falt seg slik, lyder den lakoniske kommentaren til Ryan.
Innflytelsesrik, produktiv, ustoppelig og kreativ er ord som lett faller en i hu når en skal beskrive Motorpsycho. «Norges viktigste rockeband», sier mange - men hva driver dem?
Vi får oppsummere når vi en gang er ferdig. Jeg leste akkurat at Supergrass har holdt på i ti år og gitt ut fire album. Vi har holdt på i 12 år og gitt ut 14 plater, men det føles fortsatt bare som en prolog. Paradoksalt nok vet vi stadig mer om hva ikke kan, jo lenger vi holder på. Da vi startet var verden ganske svart/hvit og vi var skråsikre på hva vi ville. Nå blir bildet stadig større, mer uoversiktlig og fargerikt, sier Sæther.
Da Motorpsycho startet var målene svært enkle: Øl og damer på kort sikt, og kanskje en Kerrang!-forside i det fjerne. Men gutta fant fort ut at de tiltrakk seg flere kvisete tenåringsgutter som ville diskutere effektpedaler enn groupies, og i dag er veien videre og låtskrivingen blitt selve målet.
Vi er fortsatt like sultne, og målet er hele tiden å lage det fullkomne rockealbumet – som vi ennå ikke har gjort. Når skal den sitte?

Til Røttene

Årets album er som vanlig en reaksjon på det foregående. Der «Phanerothyme» var nøye planlagt og arrangert i forkant, har «It's a Love Cult» mer eller mindre oppstått spontant i studio. Kanskje derfor det høres ut som et «back to basics»-album?

Metoden er litt «back to basics». Vi kunne ikke bli mer utspekulerte enn vi var på forrige album, så nå la vi mer vekt på samspill, energi og spontanitet i studio. Men det er rart hva folk oppfatter. I Nederland mente én intervjuer at dette var vår mørkeste plate, mens den neste mente det var vår lyseste. Alt er avhengig av hva folk er ute etter å finne. Det er det som er håpløst med å være Motorpsycho: Folk har oppdaget oss på så forskjellige tidspunkt, og forventer mye forskjellig av oss, sier Sæther.
Motorpsychos betydning for norsk rock kan lett leses ut av hvor ofte det brukes som referanse i anmeldelser av andres plater.
Det beste du kan gjøre er å inspirere andre. Da har du gjort en god gjerning, og bare det rettferdiggjør 13 års slit på autobahn, synes Sæther.

Uten Forsvar

Årsaken til at trioen har holdt sammen så lenge er enkel, mener gutta: De utfyller hverandre og innser sine begrensninger. Sammenligner du med Rosenborg er Sæther en myndig Nils Arne Eggen-type, Ryan er den kreative midtbanespilleren og dødelige avslutteren mens Gebhardt er en sikker Arni Gautur Arason i mål.

Men hva med forsvaret?
Arni er så solid mellom stengene at vi ikke trenger noe forsvar!
Og som Rosenborg er Motorpsycho bunnsolide hjemme og vågale ute, noe som fører til at de iblant går på trynet. Nå våger de seg igjen på spillejobber i USA og England, som fortsatt er upløyd mark.
Vi trenger egentlig en oppvarmingsjobb for et kjent band, men vi har ikke funnet noen vi liker, sier Sæther. Hva med Trail Of Dead? De sa i et intervju med Dagsavisen at de vil høres ut som en krysning av 'Nsync og Motorpsycho.
Vet du hva? Trail Of Dead er faktisk det eneste av dagens band jeg virkelig liker, sammen med japanske Acid Mothers Temple. Jeg tror sannelig vi må ta en telefon, sier Sæther.
Og til sist: Motorpsycho har på ingen måte råd til å bremse ned om de skal beholde norgesmester-tittelen. For senere i år kommer deLillos med sitt tiende album.
Vi hjalp deLillos med å bære miksepulten da de spilte i bingohallen på Steinkjer i 1987. Da lovte vi oss selv at en dag skal Lars Lillo-Stenberg være bærehjelp for oss. Vi trenger sikkert hjelp med å bære vårt 80 kilo tunge forsterker-kabinett når vi spiller på Rockefeller senere i høst, spøker Sæther.
Motorpsycho spiller på Rockefeller 27. og 28. november. deLillos er herved etterlyst som bærehjelp.

Øyvind Holen