Review of the Øyafestivalen show / 2002-08-10
taken from the Norwegian radio channel's website
NRK MUSIKK, 2002-08-11.
Norwegian. Found at the nrk musikk site by Kristoffer.

Forsterket med blåserrekka fra Jaga Jazzist, lekte Motorpsycho seg framover snirklete veier som underveis mot klimaks sveipet innom det meste.

For noe av det mest fascinerende med Trondheims-gruppa, er deres evne til å boltre seg med like brå som hyppige overganger og lange instrumentale partier som tilsynelatende spriker i alle retninger. Men hvor bandets disiplinerte lydhørhet for hverandre og musikken likevel sørger for at de finner tilbake til den melodiøse hovedveien og dens støe kurs mot nye mål og høyder.

Motorpsychos bagasje rommer både til jazzrock, proggrock, psykedelia og heavy.

En blanding som kan skurre, siden jazzrock og proggrock ofte ender opp i ufokusert onani, psykedeliaen lett blir vel utflytende og heavyen for rammebegrensende. Men med Motorpsycho bak rattet skapes et strukturert kaos hvor kreativiteten får utfolde seg.

For Bent Sæter, Snah og Gebhardt har gjennom årenes løp utviklet et samspill og forståelse for musikalsk dramaturgi som skaper både spenning og stemning.

Lørdagens konsert var den andre sammen med blåserrekka fra Jaga Jazzist, etter debuten på Molde-festivalen for et par uker siden.

Rapporter fra Molde tyder på en ganske annerledes konsert enn den i går, med et markert skift fra et jazzdominert til et rockorientert repertoar med energisk støyende og rytmiske lydkaskader.

Og hvor vi fra starten med "Nothing To Say" via "Going To California" og nye "Serpentine" til den hardrockende MC5-coveravslutningen ble ført fram og opp mot et vidunderlig klimaks – som bokstavelig talt endte i et gnistrende fyrverkeri.

Leif Gjerstad