Review of the Halden show / 2001-09-21
taken from the Norwegian e-zine
PANORAMA, 2001-09-24.
Norwegian. Found at the panorama site by Kristoffer
and sent in by Mats Johansen as well.

I Motorpsychos etterhvert lange konsertløp, har ofte Halden stått frem som åsted for noen av bandets mest spennende konsertforestillinger. Denne kvelden skulle også skjule en særdeles interessant settliste med flere godbiter for publikum, og med et mer eksperimenterende band i aksjon enn det man fikk servert i Skien en kort uke tidligere. Dette fikk vi særlig i lange fine versjoner av Go To California og Glow samt at flere av låtene viste et band med en stor grad av lekenhet og kløkt i behold. Særlig blomstret Hans Magnus Ryan (gitar, vokal) og viste seg absolutt fra en av sine beste sider.

Men ikke alt var gull som glitter denne gangen heller. Det skar seg for eksempel med noen av vokalprestasjonene i det de prøvde å få Go To California på bena igjen etter et spenstig instrumentalparti. Resultatet ble i stedet en litt ustemt affære. Dessverre er heller ikke perlen Painting The Night Unreal i den stand den fortjener å være i enda, selv om Motorpsycho ivaretok mer av låtas iboende magi denne kvelden i forhold til hva de fikk til i Skien.

Den tredje og siste kritikken av fredagens konsert skal nok ikke krediteres bandet direkte, men heller publikums reaksjon på det rolige midtpartiet i konserten. Med tre relativt lavmælte sanger i midten av settet som startet med Håkon Gebhardts magiske When You're Dead, tok deler av publikum snakketøyet i bruk på en nærmest ufin og høylytt måte. Undertegnede fikk en kvartett foran seg som virket mer interessert i å sjekke ringelyder og logoer på mobilen, enn å høre på hva som faktisk skjedde på scenekanten – mindre enn fem meter foran dem.

Men alt var likevel ikke tapt! Motorpsycho har ikke fått ry på seg å være et av landets viktigste band ved å feige ut. Så de feide avgårde med en rekke nydelige sanger, hvor i særdeleshet Stalemate, en rolig blues fra Angels & Daemons At Play, bør trekkes frem. Dette er en låt som i konserttapning ikke bare hadde den intimitet og tyngde det skal kunne forventes at en slik låt skal ha, men som etterhvert også ble eskalert inn i en reint drivende rocker. Stort!

Bandets to nyeste låter gjorde seg også nydelig denne kvelden. I sine trollbundne drakter. Neverland, en rask rocker med Ryan bak mikrofonen, står enda klarere frem som en bastard født frem fra både deres støyende dronerock og deres nyvunne kjærlighet til klassisk pop. Men rosinen i pølsa ble likevel den drakten som de pakker den ikke enda titulerte instrumentalen de for tiden leker seg med inn i. I Skien kalte de den Sunday Trane, mens den i Halden ble hetende Friday Chile på bandets settliste. Denne komposisjonen er jazz. Be-bop konvertert fra sin reneste form fra sekstitallets jazzklubber i New York, til å gjenoppstå denne ene kvelden i Halden. Gitaren til Ryan låter som saksofonen til John Coltrane, mens bandet legger seg på hjul i svingene og sammen farer de frem og tilbake i historien. Det er rett og slett nesten ubeskrivelig.

Som nevnt virket det som om Motorpsycho var i det eksperimenterende hjørnet denne kvelden. De serverte flere lange versjoner av låtene sine, samtidig som de improviserte frem deilige instrumentalpartier uten å framstå som tekniske forståsegpåere. Det hele dreier seg om feeling, eller om klanger, som bandet selv liker å kalle det. Denne følelsen gjør seg gjeldende enten i de larmende støyveggene som de maner frem midt i ukjent land, eller i bunn av de stadig mer finstemte harmoniene de legger bak førstestemmen.

Det er nesten ikke som man ønsker det skal ta slutt, men konserten finner til sist sin naturlige ende. Det skjer etter litt mer enn to timer. Da publikum – svett og lykkelig – rusler ut i nattemørket, er mange takknemlige for flere ting: Ikke bare for bandets alltid like gode tilstedeværelse og prestasjoner fra scenen, men også grunnet den profesjonalitet Studentsamfundet legger til grunn som arrangører. Tommelen opp for Halden Studentsamfund!

I det vi legger ut på motorveien igjen og setter kursen mot Oslo, står det stadig klarere frem for denne anmelder at vi her står foran et av de desidert mest interessante orkestrene i europeisk rock. Gjør deg selv en tjeneste: Opplev Motorpsycho live neste gang du har mulighet til det!

PS! I løpet av den neste måneden spiller bandet flere konserter både i inn- og utland. Panorama vil kome tilbake til flere av disse etterhvert som de finner sted.

Mats Johansen