Article / Interview around the Blissard release taken from the
Norwegian magazine
PULS, October 1995.

PULS har tatt turen til Stockholm for å sjekke tilstanden i studio. Redselen for å møte seks aggresive og hallusinerte medlemmer, etter arbeidsøkter på opptil 16 timer i døgnet, skulle vise seg ubegrunnet. Temperaturen har stabilisert seg, og det hersker en ro som tyder på at bandet er fornøyd med første rå-innspilling og feelingen rundt det nye låtmaterialet.

Hvorfor skifte studio fra Brygga i Trondheim til Atlantis?
Vi har tilbragt utrolig mye tid i Brygga de siste fem åra, og begynte etter hvert å misteinspirasjonen, Å komme i Brygga ble som å komme hjem til gutterommet ... man blir ikke kreativ av slikt, Dessuten er Atlantis et analogt studio som har et veldig bra rykte på seg. Det er jo ikke uten grunn at Lenny Kravitz har benyttet disse lokalitetene, forteller vokalist Bent Sæther.
Hvilke lydmessige fordeler?
Det har som regel stått på tekniske begrensninger i Brygga. Her har vi alt vi kan ønske oss, sier Gebhard.
Hva vil dere gjøre annerledes i forhold til "Timothy's Monster"?
Vi hører jævlig godt hva vi ville for noe på "Timodly's...", men vi fikk det ikke helt til. Kanskje fordi innspillingsrommet i Brygga var for lite og de tekniske faktorene ikke var gode nok.
I Brygga blir det ofte et lappeteppe for å få ting til å henge sammen. Her er det bare å åpne spakene, så er alt klart, ifølge Gebhardt. Her trenger vi bare å mic'e opp driten, så sitter lyden der skjønner? Mens du før måtte skru deg kakk ihjel for å få det til å høres 0K ut. Rett og slett - så enkelt.

Hva med tittel?
Arbeidstittelen er "Baby Scooter", men den blir muligens i letteste laget. Låtene ble tyngre enn forventet, og da blir tittelen litt for lys. Personlig syns jeg plata høres ut som en Trondheimsk høst, sier Bent.
Det kommer an på hvordan vi setter låtene sammen, hva helheten blir. Oppfatningen av plata forandres i forhold til sammensetningen av låtene, selv om det ligger ei grunnstemning i den fra før av, mener Gebhardt.
Det er det samme med "Timothy's Monster". Trykker man inn random-knappen, blir del en helt annen film. Låtplassering er noe jeg har tenkt på siden vi begynte å skape "Baby Scooter". Men forandringer skjer fortløpende; kontraster, flyt...Akkurat den saken er en lidenskap.
Det kan til tider være vanskelig å oppfatte tekstene dine, fordi vokalen er dratt såpass langt tilbake. Blir den mere "upfront" på denne skiva?
Det er gjort helt bevisst. Hadde jeg tenkt på å lese dikt, hadde jeg heller gitt ut ei bok. Ordene er bare en del av låta; de er ikke ment å stå for seg selv, sier Bent.
Får du hjelp til koring på "Baby Scooter"?
Spørsmålet blir etterfulgt av spontan allsang, der Morten drar en heller skeiv skala.
Annifrid Lyngtad var innom studio her i går, og hun likte stoffet såpass godt at hun kommer tilbake i løpet av uka for å legge på noen spor.

Motorpsycho makter ikke å holde seg lengre. Bent begynner å fnise, Gebhardt humrer med - mens Morten skjærer igjennom lokalet med lange latterbrøl. Undertegnede har nettopp gått i trollgarnet, med en patetisk forstå-seg-på mine. Nå ligger jeg ferdig sløyd, på vei til en eller annen orhatt frysedisk i Frankrike.
Du trodde du hadde et scoop nå, ler Bent.
Nei, jeg tror det skal gå bra. Både jeg, Snah og Morten har øvd sinnsykt mye på koring det siste året, så vi gjør jobben sjøl. Vi har rett og slett blitt ett år flinkere.
Vi låter ikke fullt så surt lengre. Vi har for tiden felles kick på Crosby, Stills, Nash & Young. Det er jo høyt over og langt opp i stjernene, men...
Samtidig er vi hekta på folk som J. Mascis (Dinosaur Jr), Palace Brothers, Dylan - ikke sant. Så hvordan koringen blir er helt avhengig av hva låta trenger, Hvis det kan være småsurt, så gjerne det.
Alt det man har hørt av surhet på tidligere plater er ment sånn. Det ville ikke vært noe problem å gjøre vokalen perfekt, men så lenge det ikke kler låta
ja, så er poenget borte, sier Bent.
Motorpsycho har eksistert siden '89. Er det nødvendig å legge seg på Beatles-linja, med en fartstid på 5-10 år, for å bli et godt band?
Hvis du går gjennom det vi har gjort, hører du at det har skjedd en naturlig utvikling. Det er ingen av de tidligere platene som høres likedan ut - ikke i det hele tatt. Og "Baby Scooter" drar den videre derfra, sjøl om Motorpsycho-greia er inni der en plass. Så lenge den udefinerbare tingen er til stede, og vi i tillegg i ligger et halvt år foran det fansen hører, så er bandet liv laga, Hvis du hører på "Help", "A Hard Days Night"
og teller Beatles plater,.. vel, ingen høres likedan ut. De har sin klare utvikling. Og vi er vel rundt... tja, "Rubber Soul" et sted, forklarer oraklet Bent.

I kontroll-rommet begynner Pieter Kloose å bli fornøyd med gitarlyden til Snah. Kloose står sjeldent mer enn ti-femten minutter bak knottene, før han atter en gang er ute i innspillingsrommt - denne gangen for å bytte kabelen som fører fra kabinettet til Marshall- toppen. Ting går kjapt for seg. Bandet har vært på turne omtrent fire av årets tolv måneder, og det å mekke backlinen, blir like naturlig som det er for Martin Schanke å stå natta gjennom med skiftenøkkel og trekker.
Idealet er at musikken vi lager skal reflektere hvem vi er. Det å lage musikk du hadde store følelser for fem år siden,
det blir feil det! Da blir det på andre premisser enn det egentlig skal være, i hvert fall for meg. Se på AC/DC, som har lagd den samme skiva siden 1980. Hvordan det går an å stå inne for det, vet jeg ikke. Selv om hjertet ditt ligger i boogie, så...
Hvis dere sammenligner de musikalske impulsene dere hadde under skapelsen av "Timothy's Monster" med de dere sitter inne med nå; noen andre referanser?
Vi har oppdaget gitaren igjen. Det er kun tre av låtene på plata som er stemt i den tradisjonelle E-A-D-skalaen. Resten er en annen plass, og det preger hvordan du spiller dem, hvordan du skriver låtene...
for du kan bare ikke ta de vanlige barre-grepene. Da er du nødt til å utvikle deg i et terreng der du omgås en helt annen harmoniverden.
Har Motorpsycho latt seg inspirere av sammrbeidet med jazzprosjektet "Source", sist sommer under Kongberg Jassfestival?
Vi sklir kanskje litt i retning av prog-jazz på en av låtene, Men vi eksperimenterer mer med gitar bruken. My Bloody Valentine og Sonic Youth steller med noe av det samme.
Av de tidligere låtene vi har gitt ut, er det kun "Golden Core" ("Timothy's Monster"), og "Plan #1" ("Demon Box"),som muligens kunne ha passet på denne plata, sånn helt uten videre.

Morten og Bent begynner enda en gang å diskutere gitarlyden til Snah. De har kjørt lyden rett fra Marshallen, via en eldgammel båndopptaker; vi snakker tidlig 60-tall. Bent betror oss at han tror på "amper", og at det er noe med høyttaler-"kommene", som befinner seg et eller "annet sted der ute...
Det har lukta litt ambient av den støyen Helge Sten har brukt på de to-tre siste platene. Har dere gått enda lengre denne gangen og benyttet beat fra hip-hop, house...?
I så fall er det den helt ambiente greia, da særlig når vi spiller med åpent stemte gitarer, da vi bare lar det flyte. Plutselig er vi i ambient-land. Helt sånn Biosphere-greie, bare at det er gjort med gitarer. Hvis jeg skal sette et stempel på det vi gjør nå, måtte det bli ambient gitar-rock.
Men det har dere vært innom tidligere?
Ja, det stemmer det, men ikke i riktig så stor grad.
Vi har prøvd å sample tromme-lyder fra øvingslokalet, uten å bruke det på plata, sier Morten.
Det er ikke noe problem i det, men man må spørre seg hva poenget er i forhold til låta, bedyrer Bent. Per i dag er det ingen breakbeat i dette bandet, men vi vil ikke holde dørene stengt for de tingene der. Jævlig mye innen Hip-Hop-Funk er bra, elementer som godt kunne ha passet inn i det vi holder på med. Men det har det ennå ikke gjort.
Hva med å gjøre som Seigmen, og gi ut både en norsk og engelsk versjon?
Neeeii... Vi legger ikke så stor vekt på Norge, forteller Bent.
Vi holder jo på mest i utlandet, legger Gebhardt til
Norge har ikke noe spesiell prioritet, ikke i det hele tatt. Man når veggen så jævlig fort hvis du blir svær eller gjør deg til noe stort her til lands. Jeg har en teori om at jo lavere du ligger her i moderlandet, jo lengre kan du holde på - og jo større kan du bli, Så en langsom utvikling er det mest fruktbare for oss, mye heller enn absolutt å bli "lansert" på død og liv, sier Bent.
Så lenge vi holder gode konserter, og gir ut sterke plater, ekspanderer vi uten å tenke på det. Vi har jo tross alt solgt dobbelt så mye av "Timothy's Monster" i forhold til Demon Box, det vil si cirka 25.000 eksemplarer før lanseringen i USA, Australia og England.
Kommer Motorpsycho til å turnere i disse landene?
Vi spilte på PopKomm (Köln) i august, og folka fra Shock tilta helt, De ba oss komme på turne i løpet av '95/96. Men det blir en pengeting. Det koster 13.000 å fly en mann til Australia... Men det ville vært jævlig gøy..., sier Bent med et drømmefylt blikk.

Motorpsycho er for tiden uten plateselskap. Hvordan finansierer dere studiotiden?
Det gjør vi sjøl, og tar det igjen på forskuddet fra hvilket selskap det enn måtte bli.
Og det er ingen selskap som virker mer lokkende enn andre?
Det er klart det, men det har ikke du noe med!
Nei, vi vet ikke sjøl enda. Men vi regner med å ha det klart, cirka en måned etter innspillinga. Hvis det er noen som sitter og lukter av de som leser PULS, og har en helvetes masse gryn å bruke på et trøndersk "hård-rock" band, så er det bare å si ifra, ifølge Bent.
Må kontrakten være kjapt i havn?
Nei, vi har god tid, all verdens faktisk. Om to måneder tror jeg vi skal ha "banka" denne skiva.
Er prosessen den samme under innspillinga av "Baby Scooter" som under "Timothy's Monster"?
Vi jobber på en annen måte og skriver låtene annerledes. Denne gangen har vi arrangert og arrangert. Vi har banka det inn på et tidligere tidspunkt. På "Timothy's..." og "Demon Box" var cirka halvparten av låtene ferdig før studio. Deretter har jeg kommet med kassegitaren, spilt låtene, lagt på sangspor, trommespor og litt skramlelyd - hvis det har vært nødvendig. Veldig løst med andre ord, og det har kanskje gjort at låtene ikke har blitt så gode som ideene. Det eksisterer ingen regler, ingen totaler i dette regnestykket. Det forandrer seg fra gang til gang.
Så dere improviserer mindre denne gangen?
Ja, under selve skrivingen av låtene. Men ettersom vi har fått banka dem ned, tar vi dem videre i live-versjon. Når du har vært på turne og spilt 30 jobber, og du fremdeles har ti gigs igjen
da gidder du ikke å spille plateversjonen. Det er vel en av grunnene til at vi klarer å holde oss interessante i livesammenheng.
Kommer "Baby Scooter" på vinyl?
Ja, vinyl må til. Alle platene våre er planlagt for vinyl - låtrekkefølge, cover, overraskelser til lytteren... Derfor kan CDen bli litt "slapp" i forhold til vinylversjonen, sier Bent.
Vi har jo valgt Atlantis Studio fordi innspillingsutstyret er perfekt i forhold til vinyl og den lyden det gir.
Lenge leve vinylen!

Odd R. Myhr

PS! "Baby Scooter" ble til slutt kalt "Blissard". "Baby Scooter" er senere blitt brukt som tittel på CD1 i 3EP versjonen av "Angels And Daemons At Play". Intervjuet ble gjort i oktober 95.