Interview with Anders Hustveit (Norway / g35)
taken from the Norwegian e-zine
PULS, 2001-08-27.
Norwegian. Found at the puls site by Havard Grimelid.

Navn: Anders Hustveit
Alder: 28
Bosted: Oslo
Yrke: Statsansatt tele-administrator

Når oppdaget du Motorpsycho? Hva var det som fikk deg til å tenne, tok det lang tid eller var det noe som utviklet seg over tid? Var det kanskje en låt som gjorde deg til fan, i så tilfelle; hvilken låt var det?
En kamerat spilte Demon Box for meg høsten '93. Det er det største hakesleppet jeg noen gang har hatt. Den plata er rock slik jeg alltid hadde forestilt meg rock skulle være. Den har alt. Jeg river meg i håret den dag i dag over at jeg valgte å fortsette vorspielet på campingplassen i stedet for å bli med på Motorpsycho-konserten på Roskilde noen måneder tidligere.

Har du oppdaget andre band som en direkte følge av ditt forhold til Motorpsycho's musikk? Eller kanskje p.g.a. uttalelser fra bandet i intervjuer eller lignende?
Deathprod. og Supersilent oppdaget jeg faktisk først i fjor. HGH har blitt en stor favoritt, og Home Groan likeså (Musikk-Norges best bevarte hemmelighet). Jeg har forsøkt å finne alle coverlåtene i originalversjoner, og har gjennom det oppdaget glimrende plater med Grateful Dead, Jefferson Airplane, The Who, Lynyrd Skynyrd, Kiss og Neil Young. MC5 står på innkjøpslista. Janis Joplins versjon av Moondog-låta "All Is Loneliness" er utrolig fet. Søkenen etter mere spacerock á la '98- og '99- turneene brakte meg Hawkwind. Allman Brothers Band hadde jeg digga lenge da Motorpsycho begynte å spille "In Memory of Elizabeth Reed", så det var et kjempekick. Det samme gjaldt Miles Davis og "So What".
Selv om Bent og Snah stadig nevner Sun Ra som inspirasjonskilde har jeg aldri klart å få helt taket på det den fyren holder på med. Og selv om Bent har sagt at en platesamling uten Nick Drake ikke er en platesamling, så har jeg heller aldri tatt av på Drake, så jeg har tydeligvis ingen platesamling ennå... Utover dette har jeg gitt opp å finne band som ligner på Motorpsycho. Det er ingen som gjør det.

Motorpsycho har gjort det meste innenfor rockekonseptets løse grenser, og de har også beveget seg utenfor gjerdet ved mer enn én anledning. I hvilken retning håper du at bandet vil bevege seg i fremtiden?
Politisk korrekt svar: Jeg håper de går i den retningen som faller dem inn til enhver tid. Det viktigste er at de selv er fornøyde med det de holder på med, det er da de lager den beste musikken.
Min største drøm: Mer bråk og støy og flere monsterriff og lange låter slik vi fikk på Demon Box og Trust Us. Jeg ønsker meg til enhver tid det motsatte av popmusikk. Tusen takk, det ville vært fint.

Hvilke tre Motorpsycho-utgivelser er dine favoritter, inkludert ep’er?
Trust Us, Roadworks vol. 1, Mountain EP

Hva er ditt synspunkt på bootlegging?
Trading er helt greit, jeg har selv byttet til meg 130 konserter på CD-R. Men med en gang vi snakker penger eller kopibeskyttet materiale er vi over grensen.

Omtrentlig hvor mange ganger har du sett Motorpsycho live? Har du et korrekt antall er det også veldig bra. Hvor mange konserter planlegger/håper du å se på høstens turne? Hvilken konsert sitter sterkest i minnet, positivt? Har du kanskje noen dårlige minner også?
Jeg har til nå sett 29 konserter og planlegger å nesten doble dette antallet i løpet av høsten, har i alle fall et mål om 25.
Rockefeller 24/2/95 var best av de tidligste jeg så. De siste 45 minuttene bestod av lange, hypnotiske versjoner av "The Golden Core" og "The Wheel".
Darmstadt, Tyskland 25/4/00 var den beste fra nyere tid. Et totalt psykedelisk show som ble avsluttet med en fantastisk "Un Chien d'Espace". Jeg var helt edru, men gikk fullstendig rundt i tåka etter den opplevelsen.

Hva syns du om de andre bandene som spiller på Stickman Festival 13. oktober i Hamburg? The Soundtrack of Our Lives, Fireside, Isolation Years og 35007.
Har ikke noe forhold til noen av dem, men er veldig spent på hva de har å by på.

Er det andre band / artister som du har et lignende forhold til?
Opp til '98-9 hadde jeg et lignende forhold til Deep Purple. Men Motorpsychos '98- og '99-sesonger med Trust Us og Roadworks Vol. 1 vippa Deep Purple av pallen.

Har Motorpsycho inspirert deg til å gjøre noe som har endret ditt liv på en eller annen måte?
Vel, med fare for å fornærme hele slekta, så planlegger jeg nå ferie ut ifra når bandet er på turné. Uka jeg hadde i Tyskland i fjor var fantastisk, og jeg stiftet mange bekjentskaper som har gitt meg mye glede i etterkant.
En annen ting er jo at uansett hvilket humør jeg er i, så finner jeg en Motorpsycho-låt som passer, enten om jeg ønsker å beholde tristessen en stund til eller jeg ønsker å komme i bedre humør.

Motorpsycho er berømte/beryktede for å utgi diverse samlerobjekter, det være seg spesialutgaver eller plater med begrenset opplag. Noen mener at dette kan bli feil fordi ikke alle fans har like god mulighet til å skaffe seg alt av bandet, mens andre mener at nettopp dette er med på å gjøre Motorpsycho til noe spesielt. Hva mener du?
Jeg har hatet det opp til nylig, men kjøpte likevel Angels & Daemons At Play tre ganger (EP-box, CD og vinyl). Jeg har hatt spesielt liten sans for eksklusive vinylspor, men nå har jeg gitt etter. Vinylspiller står på innkjøpslista, og komplettering av vinylbunken har fått høyeste prioritet. Det fine med alle disse EPene og spesielle utgivelsene er at jeg alltid har noe å se fram til, selv om det er lenge til neste langspiller.

Plateomslag. Kim Hiorthøy står bak de fleste av Motorpsycho's plateomslag, og de fleste mener nok at han gjør en flott jobb med det. Hva er ditt favorittomslag, og er det kanskje noen du ikke har noe til overs for?
Demon Box er favoritten. Har ellers ikke gjort meg sa mange tanker om coverne selv om et forseggjort cover er viktig for totalopplevelsen.

Definer ditt syn på Motorpsycho ved hjelp av fem ord.
Musikk slik musikk skal spilles.

Til slutt: Hvis du vant en konkurranse hvor premien var å få sette sammen en settliste for en Motorpsycho-konsert, hvordan ville da denne sett ut? La oss si at konserten ikke skal være lenger enn tre timer.
Selvsagt er jeg spent på den nye skiva og vil gjerne høre alle låter fra den live. La oss håpe at det tar halvannen time å spille den inklusive lange jammer og masse snadder som ikke er på skiva. Da ser resten av lista slik ut:
"Taifun", "Flick Of The Wrist", "STG", "Tristano", "Mountain" og til slutt en halv time med "Un Chien d’Espace".

Du har nå lest hva Anders fra Norge svarte på våre spørsmål. Sjekk PULS i morgen også, da kan du se hva Leslie fra USA / Nederland sier.

Stig Aasheim