Interview around Demon Box taken from the
Norwegian magazine
PULS, February 1993.

Siden Gebhardt ufrivillig (?) er igjen i Danmark og de likevel er tre, har den skarpe leser allerede catcha at Motorpsycho pr. februar 1993 er blitt kvartett. Utvidelsen har kommet i form av en gammel kjenning av bandet og dets stadig mer flertallige og tmfaste platekjøpende publikum. Helge er mannen bak DEATHPROD., eller mer korrekt - Helge er Deathprod. Jobben hans i Motorpsycho er - hold dere fast - å skape støy, Enda mer støy.
Vi hadde egentlig aldri trodd det var mer støy vi trengte, men da vi først prøvde det ut skjønte vi det umiddelbart. Det var støy og ingenting annet dette bandet trengte!
Rett støy, vel å merke!

De tre svipper innom Oslo på vei fra en tre uker lang turne i utlandet. 3 jobber i Danmark, 14 gigs i Tyskland.
Vi har møtt mye fine folk, fått bra kontakter. We will return, for sure.
De har spilt i Danmark før, men hvordan i all verden får et band av Motorpsychos størrelse fjorten jobber i Tyskland?
Kjentfolk av kjentfolk av kjentfolk... det var noe med en kjæreste i Danmark som kjente en fyr i Liibeck som... En jobb ble avlyst i Hano- ver, og en i Erfurt - ellers gikk alt bra. Lite dopa squads. Vi forventa reinspikka jordkjellere, men de fleste stedene spilte vi på helt 0K klubber for rundt omkring l 00 mennesker. 85 av dem kom- mer tilbake.

Ganske sikkert. "Demon Box", albumet de slipper i slutten av februar, er forhåndsbestilt i 4O0O i mellom-Europa!
Motorpsycho har kjØrt nogenlunde samme Iøype som Life... But How To Live lt, lsraelvis og Meduza har farta før dem - og kanskje har Meduzas innvendinger om tume-tingenes tilstand allerede hatt sin virkning? De som leste intervjuet med Mona Halvorsen (PULS l0/92) vil huske at hun ikke var overvettes begeistra over forholda de mellom-europeiskearrangørene hadde å by den norske hard core-eliten.
Vi har hatt det fett, fått helt streit betaling og god behandling hele veien. Men neste gang skal vi forlange en god slump mer penger. Nå gikk vi rundt på grunn av 40.000 fra Rikskonsertene.
Så Motorpsycho er glad i Ståle Dokken og Åse Kleveland?
Vi sier som Spinal Tap: "Money Talks. Bullshit walks." Selvsagt er det ikke helt i hundre at sosialdemokratene støtter Motorpsycho, men fuck it. Money talks. Vi hadde en fin tur, og så har vi nesten ikke krangla.

Helge øvde med bandet i fire timer før turnestart. Han trakterer tangenter, men kan overhodet ikke spille tangentinstrumenter. Sampling opp og sequensere i mente. Det låter visst jævlig tøft, og om han ikke kan så mye om klaverspill, kan han desto mer om støy. Helge studerer nemlig støy på Kunstakademiet i Trondheim.
Er det forskjell på støy og musikk?
Nei, Min musikk er støyen. Det handler om å bruke støy fornuftig, riktig.
Vi ser fram til den dagen vi får en forlagsavtale, og en eller annen får jobben med å transkribere komposisjonene våre! Transkribere betyr å skrive ut på noter, og vi har en formening om at ikke en gang en Brynjulf Blix vil duge i denne sammenhengen.
Vi jobber med mange forskjellige støyvari-asjoner, og tar'n nok temmelig langt ut live. Sonisk jazz, er ordet! Jo, vi er nok blitt et jazzband. Av og til blir det fett, av og til bare møl.
Hva gjør dere når det blir bare møl?
Slutter, ror oss inn - og begynner på nytt.

Motorpsycho er kjent for alltid å ha gjort en hel masse stunts i forbindelse med utgivelsene sine. Deres første plate, "Lobotomizer", kom med et helt eksepsjonelt utbrett-cover og plakat - tydelig Grateful Dead-inspirert. Så kom mini-albumet "Soothe",der en side går på 33, den andre på 45. Et lite opplag av denne skiva kom i et sveisa stål-cover. Et legendarisk samle- objekt, selvfølgelig. En skoleavis anmeldte for øvrig "Lighthouse Girl" - som skal spilles på 45 rpm på 33! De mente det låt akkurat som Spinal Tap. og har ifølge opphavsmennene helt rett.
Når vi først er så priviligert at vi får lov å gi ut plater, syns vi det er greit å gjøre noe spesielt ut av det. To låter parallell-gravert; tenk å få eie det! Snah, Bent og Helge himler med Øya med tanke på de heldige eiere blant landets platesamlere. Plata de snakker om er singelen "Three Songs For Rut", inneholdende sangene "Have Fun", "Loaded" og "Some Real Mind Fuck"
Men bonus-spor på vinyl ...?
Det er resultatet av rein uflaks. Det bare blei så langt... skikkelig sårt å måtte ta ut låter på cd-utgaven.
Aktuelle "Demon Box" foreligger med andre ord i to utgaver. En nmini-CD" på drøyt 30 minutter, og en rundt omkring lO minutter lengre dobbel-LP. Vinyl-utgaven inneholder to ekstra spor, og enda har de fem ferdiginnspilte låter lig- gende som ikke fins i noen av formatene. Det lukter en smule intelligentsia av Motor- psycho, og ganske riktig - bandet består av stu- denter. Bent og Snah studerer henholdsvis psy- kologi og sosialantropologi, men studiene ligger nok noe nede for tida.
Det er en tid for alt, som de sjøi sier.
Men vi trenger annen type input enn livet på nattklubber gir. Det får vi bl.a. gjennom studier.
Garbage in - garbage out. See?
Joda, det er sikkert ikke dumt å trimme hjernecellene med annet enn støy - vitenskapelig eller ei.

Motorpsycho er trøndere. De bor i Trondheim hele gjengen, men er - som trondhjemmere flest, formoder vi - innflyttere.
Trondheim er helt nydelig om du har noe å gjøre. Du kan mure deg inne, jobbe en måned. Når du kommer ut har ingenting skjedd. De kjenner ikke til noe miljø som kan kalles. 'bransjen" i Trondheim, og stiller seg uforstående til de stadig gjentatte påstandene om at det ikke fins båser i trøndersk musikkliv: 'Her sitter alle inn med alle. Det er ikke så nøye om du spiller tungrock eller dansemusikk." påstår noen. Det gjelder tydeligvis ikke alle miljøer:
Vi har aldri sitti inn med noen. (Helge med Sambandet hadde kanskje heller ikke vært den helt geniale sammensetninga ?) Åge og Tysland og den gjengen synes helt fjernt for oss. De får sitte på Flatåsen og lage middelmådige låter. Heavy-rockeme med paraply i drinken har vi heller aldri hatt noe med å gjøre. Vi kommer fra UFFA (Trondheims Blitz-variant), men der blir det også helt håpløst og snakke om ett miljØ. De kjenner sitt ståsted, og selvfølgelig skal releasen for Demon Box" markeres på UFFA.
26. og 27. februar fyller de huset, og går alt som det skal blir kveldene foreviga som live- album.
Motorpsycho har dårlig tid!
Vi prøvde å ta opp det forrige releasepartyet også, men det endte i totalkaos.
Alt vi gjør er lav-budsjett.
Hva gjør dere om Warner tilbyr dere en deal med tre måneders innspilling i New York?
Ja, det måtte i så fall være New York, da...
Men alvorlig talt: Om David Geffen en dag henger på tråden...?
Veit ikke. l hvert fall ville det være helt uaktuelt om kontrakten bare gjelder Norge. Her i landet gjør Voices Of Wonder en helt utmerka jobb for oss.

På tale om Motorspychos musikalske røtter skimtes klare divergenser, så la følgende være en pekepinn og bare det:
Britisk 80-talls metal. "Kiss Alive II". Led Zeppelin... etter hvert degenererte jeg til obskure 70-talls prog-skiver. Det var et stort kick da 80-tallet tok av seg det svarte og fikk baller igjen. Jeg fikk aldri tak på den kvasi-intellektuelle new wave' mener Snah.
Nirvanas "Bleach", derimot Og Hüsker Du! Sonic Youth, Dinosaur J2.. Rått og pop!

De snakker om NRK TVs program Zikk Zakk, om Dag Aakesson-Moes formaninger om å tenke på naboene under Nattrocken, men aller høyest rager nok Grateful Dead.
Dead er en organisk masse, en musikalsk vev. Sånn er Motorpsycho på sitt aller beste.
Dere liker å gjøre instrumentaler?
Ja, noen låter passer bare best uten sang. Vi har nok en styrke i å finne fram til de rette arrangementene. Blokkfløyte og fiolin? Javel. 18 minutter støy? Javel.
Hvordan er det mulig å sprute så mye energi i et studio som dere gjør i "Sunchild"?
Det arrangementet ble skrevet i studio. Opprinnelig var den mer Neil Young(!)-inspirert. Grunnkompet på "Demon Box" er for øvrig konsekvent reine live-opptak. Det innebærer at det er mulig å høre en feil bass her og der, en småsur gitar. So what? Kanskje er det akkurat hva låta trenger?

Helhetsinntrykket på "Demon Box" er utvilsomt farga av at vi jobba i studio tolv timer i døgnet fjorten dager til ende. Parolen var: "Dette er det siste vi gjør!"
En låt som "Feedtime". er det mulig å spille den uten konsekvent å blistående å telle slag og takter?
På et tidspunkt slutter man å tette, men du har helt rett: Motorpsycho bruker mange verktøy, ett av dem er telling. De fleste band er alt for opphengt i fire fjerdedeler. Hva er galt med 6/4? Fett nok, syns vi - men det tar litt tid å komme inn i det. Hva timinga angår, får vi igjen for å høre mye på prog; Yes og gammel Genesis - vi var alt for unge til å synes prog var uhipt. Som l2-åring spilte Helge forresten Motirhead på orgelkurs! Kanskje ikke så merkelig, all den stund de to første platene han kjøpte var med Kiss og Residents...

Motorpsycho er ensbetydende med et rått, brutalt uttrykk: "Lobotomizer" & "Demon Box". Vitenskapelig støy.
Vi begynte å lage pop-musikk med traktor- bass, Vi skalv etter å ha gjort "TFC" (fra "Lobo- tomizer") for første gang. Etter denne utblåsninga føltes alt vi tidligere hadde gjort som lett- vektere. Støyen som virkemiddel gir musikken en urkraft. R.E.M. lager nok bra pop, men det er så kjedelig. Teknikeren var alvorlig redd for bor- det sitt under innspillinga av "Demon Box".
Alle overstyringsknappene lyste konstant rødt.
Vi oppfatter oss som forskere i støy. Men den gode låten er likevel helt avgjørende.
Noen ganger finner du harmonien i dishar- monien. Der og da kan det føles som om akkurat de "stygge" tonene er penere enn hva Miles Davis noen gang fikk til...
Er det mulig å kategorisere Motorpsychos musikk?
Hadde vi kunnet det, hadde vi ikke giddi å spille.
Kalt det motorpsykedelisk musikk.
Om du ikke er teknisk flink nok til å gjøre det du vil, så går du deg i hvert fall ikke bort i teknikk.
Motorpsycho er primal heavy.

Arild Rønsen