home

  [media stories: norwegian: 1994]



Monsterpsycho

Interview taken from the
Norwegian magazine
Rock Furore #4 / 1994.


Motorpsychos 'Demon box' fra i fjor beviste at en anseelig mengde nordmenn er ute etter bråk. Nesten 12000 handlet det tidvis meget støyende dobbeltalbumet, og om lag halvparten gikk unna her hjemme. Samtidig bærer salgstallene bud om at det finnes et marked for Trondheimspsychoene i utlandet. Den største nyheten om dagen er likevel at EMI har skrevet kontrakt med bandet om utgivelse av det forestående albumet 'Timothy’s Monster'.

Rock Furore møtte Motorpsycho både i Oslo mens de smurte nister til Europaturnéen i sommer, og i Trondheim etter at avtalen med EMI var i (demon)boks. Førstnevnte seanse var preget av gryende reisefeber, influensa og beskjeden eufori takket være det nye låtmaterialet kombinert med usikkerhet vedrørende lanseringen av det.

Metallik svik

'Demon Box' var bare forretten, sier vokalist Bent skråsikkert. Så vidt jeg kan bedømme, er det ikke et eneste svakt spor på den nye skiva. Vi har fokusert mer på selve låtene, og tror de er bedre rent popmessig samtidig som det mer freak’a er bedre freak’a. Vi har tona ned metaldelen med vilje. Vi har holdt på med 70-talls inspirert heavy metal i flere år, og er temmelig lei. Selv har jeg spilt i i metalband siden 6. klasse. Du må gjerne beskylde oss for å være egoistiske fordi vi ikke følger opp en suksess med noe som likner, men i stedet gjør akkurat som det passer oss selv for øyeblikket. Men vi gir ikke ut noe før vi har sikret oss en utenlandsk distributør. Nå er det'Ekspander eller dø'.
Labelnavn som Creation, Interscope og Matador skyver til side sigaretteppene i den innrøyka publufta, men ny kontrakt om utenlandslansering er foreløpig helt i det blå, og Motorpsycho har lovet Voices of Wonder et album til. De regner med at en live-plate skal hjelpe dem med å holde avtalen.

Lars og Helge

Det skal være 'sjefe' saker for at vi skal gi ut noe live også. P3 tok opp den siste konserten på Sentrum Scene, og vi har masser av tidligere opptak fra tidligere gig’er hvis vi trenger å fylle ut med noe. Arbeidstittelen er 'Death of deathprod' etter som Sentrumskonserten var den siste Helge var med på, forteller Snah, og sikter til Helge Steen aka Deathprod som sto for alle maskinstøyelementene på 'Demon Box'. Gebhardt kan imidlertid forsikre oss om at Deathprod er med på 'Timothy’s Monster', og at det blant annet derfor knapt kan kalles et rent pop-album.

Helge har begrunnet nedtrappinga med at han vil prioritere studiene ved kunstakademiet i Trondheim. Men en manns død, er en annens brød. Lars Lien har lenge vært et slags assosiert medlem av Motorpsycho. Lars vil trigge noen av samplingene til Helge, men heretter blir det å ha en psycho på diskett når vi spiller ute.

Lars står til daglig for driften av Brygga Studios i Trondheim, og har vært ko-produsent på alle skivene til nå i tillegg til blant annet å ha spilt keyboards på 'Demon Box'. Han er flaska opp på Stevie Wonder og liknende, og har vært bad taste-alibiet vårt. Det beste er imidlertid at han har en sterk strupe som kan akkompagnere meg litt, sier Bent og kjæler innercoveret av en hypersjelden utgave av et Grateful Dead-album. Han har nettopp sikret seg det i et av byens plateantikvariater. Vinyl-fetisjismen lever øyensynlig i beste velgående.

Autobahn og autografer

Men det ble påny en kortvarig lykke med Motorpsycho som kvartett. Ikke før Lars så smått hadde blitt varm i psycho-trøya, gikk han bort og produserte sitt avkom nummer tre i stedet. Dermed så også han seg nødt til å trekke seg. Vi føler oss stadig mer som et flytende kollektiv. På sett og vis er det fordelaktig åi og med at vi aldri stivner, men gjenoppstår smed nye løsningergang på ganf. Vi vil høres nye og friske ut hele tida. Nå er vi bare tre faste psychoer, men Helge spiller fortsatt snakefinger-rollen sin. Han stilte blant annet på konserten under Oslo Rockfestival. Ellers er vi pent nødt til å klare oss som en trio en stund til, sier Bent når vi treffer ham et par måneder etter den innledningsvis nevnte Europa-turnéen. Vi holdt i alt 28 konserter nedover Sentral-Europa. Det var mye folk overalt, men spesielt i Italia var det artig. Vi solgte ut hele t-skjorte lageret, og jeg har aldri skrevet navnet mitt så mange ganger på så kort tid før. Fansen var hysteriske. Motorpsycho satser på å vinne Europa over tid. Vi kjente igjen flere ansikter fra forrige gang vi var nedover. Nå hadde dessuten hver enkelt av dem tatt med seg kjæresten og en kompis.

Sutrende selvironi

'Timothy’s Monster' slippes altså på EMI i første uke av oktober. Motorpsycho er etter eget ønske signet til den EMI-distribuerte etiketten Harvest som tidligere har gitt ut blant annet noen av de beste skivene til Pink Floyd. Selskapet har huset en rekke klassiske band. Mye obskurt selvfølgelig, og det er litt av en vinylnostalgia for oss, sier Bent. Så slipper han katta ut av sekken. Formatene på 'Timothy’s Monster' blir dobbel CD og trippel LP! Motorpsycho begynner å bli kjent for sin produktivitet. Vi regnet ut at vi har nok materiale liggende til å gi ut en LP hver måned til og med januar. Men kontrakten med EMI er bare for en plate. Bent bedyrer at de har fått alt som de ville, men når det gjelder utenlandslansering, er det ikke skjedd noe nytt enn så lenge. Voices of Wonder tar seg av 'Timothy’s Monster' i Europa. Tyskland-kontoret deres har gjort en fabelaktig jobb for oss tidligere, og nå som de ikke er underlagt moderselskapet, kan det hende de anstrenger seg ytterligere. Det kommer ingen egen sjutommer i forbindelse med 'Timothy’s Monster', men radiostasjonene landet over får en smakebit i form av en tre-låters EP. 'Leave it like that' er The Who møter Bob Marley på en fæl dag. 'Working for MCA' er en Lynyrd Skynyrd-cover vi mener passer nå som vi er signet til EMI, og tittelen 'Now it’s time to skate' er et Tonya Harding-sitat. Sistnevnte spor er nesten helakustisk med piano, banjo og vakker vokal. Å, hvem har du fått med deg? Jeg KAN jo synge jeg også hvis jeg vil, da! skogrer Bent. Humor og selvironi har aldri manglet hos Motorpsycho. I følge Bent blir det mer av det på albumet. Vi har blant annet med noen forferdelige sutrete låter. Det er overhengende fare for at vi blir misforstått.

Knut Bjørheim