Et av de mest ettertraktede samleobjektene i norsk musikkhistorie, ”The Tussler”, er nettopp reutgitt med masse bonusmateriale til anmeldernes overstadige begeistring. Vi minner om at dette fantastiske orkesteret sparker i gang Øyafestivalen 2003 på Rockefeller onsdag 6. august. Noen ytterst få billetter er fremdeles tilgjengelig, men du må løøøøøpe til Posten hvis du skal få med deg denne eksklusive begivenheten. I tillegg til The International Tussler Society sørger Ricochets, Magnet, The White Birch og Mormones for en helaften på Rockefeller og John Dee.

Noen omtaler av ”The Tussler" følger nedenfor.

DAGBLADET:
Norsk countryhistorie - ikke bare ei morsom plate fra et glimrende band, men også nittitallets beste norske countryskive.

Det sier mye om kvaliteten på norsk nittitallscountry at «The Tussler» fra seinhøsten 1994 fortsatt står som en påle blant småpinner. Men det sier kanskje enda mer om musikaliteten, allsidigheten og det generelt høye nivået til Norges mest produktive og kvalitativt jevneste band, Motorpsycho.

At plata nå blir tilgjengelig igjen, remastret og attpåtil utvidet med ti ekstra låter (fire av dem var med i vinylopplaget, én finnes på ei skandinavisk alternativcountry-samleplate) er med andre ord svært gode nyheter. «File under: C&W, soundtracks or Motorpsycho. Whatever,» som det korrekt oppsummeres på pappomslaget.

VG:
Flott country-fantasi - for alle som har lengtet etter å vite hva som skjedde da trommis Gebhardt kjøpte seg banjo i 1993 - et instrument han senere har rendyrket sammen med Martin Hagfors i Home Groan.

Året etter kom nemlig Motorpsychos mest ettertraktede samleobjekt, «The Tussler», ut i knappe tusen eksemplarer. Deres westernplate til en film som besynderlig få har hørt om, fikk umiddelbart kultstatus, og jeg skal ikke helt se bort fra at dette var platen som fikk mange av dagens generasjon artister, som Thomas Dybdahl og ikke minst Sgt. Petter, til å børste støvet av det alltid undervurderte instrumentet steel guitar.

Uansett er platen nå ute i utvidet versjon, med hele fem tidligere uutgitte spor av imponerende kvalitet (versjonen av Neil Youngs «Albuquerque» er nesten verdt hele platen alene!). Likevel er det de to høydepunktene fra Norges trolig aller beste rock-album gjennom tidene, «Demon Box», nemlig «Sunchild» og «Waiting For The One» i lett omskrevne versjoner, som lyser klarest her, sammen med tåredryppende «A Memory».

DAGSAVISEN:
Plata ble så uhøytidelig presentert at de som aldri fikk høre den godt kunne komme til å tro at gruppa bare «kødda med køntri». Nå kan endelig alle som vil få vite at «The Tussler» åpenbart var alvorlig ment - uten å bli alvorlig i kjedelig forstand. Dette er en hyllest til musikken fra folk som vet hva de gjør.

«The Tussler» ble angivelig laget «fordi trommeslageren kjøpte banjo», og Gebhardt begynner med «Theme From The Tussler», en forsmak på musikken han siden har presentert i HGH. Med unntak av et par lignende bluegrass-forsøk laget spesielt for anledningen var resten av den opprinnelige plata omarrangerte Motorpsycho-låter, og et par gamle westernslagere. De blir framført på tro og ære, og selv om vi har hørt originalene noen ganger før er de nye versjonene oppløftende opplevelser - spesielt bluegrassvrien på velkjente «Waiting For The One».