Motorpsycho omtalt i et japansk fan-blad. Foto: Leif Gjerstad.

Av Leif Gjerstad.

Med bare de to albumene ”Phanerothyme” og ”It’s A Love Cult” på det japanske markedet, har japanerne fått et inntrykk av et relativt mykt rockband med strykere og vakre popharmonier. Men når de tre Motorpsycho-gutta har gått på scenen i Japan, har de presentert en langt råere og røft rockende og støyende side av seg, mer på linje med den nordmenn kjenner fra gammelt.

Vanskelig å gjøre dem bedre på scenen

Det har forundret flere japanske journalister, som i flere intervjuer med gruppa ikke har unndratt seg å spørre om akkurat det. Hvorfor er de så støyende på scenen? Med det naturlige oppfølgingsspørsmålet ”hvem er Motorpsycho egentlig”?

Motorpsycho i innholdsfortegnelsen i bladet Cookie som i dette nummeret satte fokus på Norge og norsk rock! Foto: Leif Gjerstad.

- Det har vært ganske artig, selv om vi ikke har kunnet gi et klart svar på hvem vi er. Bortsett fra at vi alltid er i forandring, og at vi etter de to siste albumene har følt behov for å gå den andre veien igjen. ”Phanerothyme” og ”Love Cult” er så pass gjennomproduserte studioprodukter at det er vanskelig å gjøre låtene bedre på scenen. Løsningen blir derfor å gjøre dem helt annerledes, har Bent, Gebhardt og Snah forklart de japanske journalistene.

Med unntak av et intervju med Tokyos største radiostasjon J Wave, føler Motorpsycho-gutta ellers at journalistene har vært både interesserte, oppegående og kunnskapsrike. For mens J Wave-journalisten lurte mest på hvorfor Gebhardt har så kort hår når de andre har så langt, har de andre journalistene gjerne gått i dybden og spurt om alt fra historikk til innholdet i tekstene.

Har gjort hjemmeleksa

- Selv om de kanskje ikke har hørt annet av Motorpsycho enn de to albumene som er ute på markedet her, har de helt klart gjort sin hjemmelekse. Noen av dem har også vist imponerende kunnskaper om norsk rock, og navn som Cato Salsa Experience, Röyksopp og Jaga Jazzist har dukket opp ved flere anledninger, kommenterer bandet som brukte mesteparten av tirsdagen til å snakke med pressen. Samt å spille et par låter live i et radioshow på J Wave, etter at mysteriet rundt bandets varierende hårlengde var forklart.

Å intervjues av japanske journalister kan likevel være en ganske langdryg affære. Overraskende få av journalistene behersker engelsk, og de fleste av intervjuene gjøres med en tolk tilstede. Og når spørsmålene er lange, svarene utfyllende og tolkens oversettelse begge veier tilsynelatende både ordrik og detaljert, kan det fort ta sin tid.

- Dessuten er de så høflige, at de gjerne går et par runder med omveier før de kommer til kjernen, smiler bandet som onsdag har sin ene fridag i Japan før avreisen hjem på søndag.

Den skal brukes til både sightseeing og shopping, før ferden grytidlig torsdag går til Osaka og siste turnékonsert med sine japanske verter og venner i bandet Quruli.

Selv om torsdagen byr på avskjed med Quruli, har Motorpsycho enda en konsert igjen før de kan pakke ned instrumentene. Fredag avslutter de Japan-turen med en egen konsert på en Tokyo-klubb.