|
| ||||||
| ||||||
|
| ||||||
| ||
|
”There is a time for everyone, when even you can be king”, synger Bent Sæther. Med ”The golden core” viser Motorpsycho at påstanden er sann, at to trøndere og én nordlending kan overgå det aller, aller meste som er gjort i rockens navn. ”The golden core” bygger seg sakte opp, sekund før sekund, før himmel og helvete går sammen i et gigantisk inferno. De fire siste minuttene av ”The golden core” er kanskje det mest orgasmiske, fullkomne, pirrende jeg har opplevd med klærne på og hendene godt over dyna. Melodien blir kjørt gjennom en maskin, en raspende, rivende lydkvern, og kommer ut på den andre sida som noe fullbrakt og uendelig vakkert. ”The golden core” er skrevet av bassist Bent Sæther og gitarist Hans Magnus Ryan. Sangen ligger sist på dobbeltalbumet ”Timothy’s monster”. Det er vanskelig å forstå at Motorpsycho kunne fikse en slik låt, en så ambisiøs produksjon, allerede i 1994, bare et par år etter at gruppa kom vrælende ut av Trøndelag med nokså ordinær hardrock. Selv om både ”Demon box” og ”Timothy’s monster” inneholder flere store øyeblikk, var det lite som kunne forberede oss på "The golden core". Jeg vet ikke helt hva denne sangen kan sammenlignes med. Det måtte kanskje være en slags blanding av ”Epitaph”, ”Starless” og ”In the court of the crimson king”, men det blir ikke rettferdig, for King Crimson har aldri vært i nærheten av høydene og dybdene Motorpsycho når her. Jeg liker ikke en gang å kalle ”The golden core” for en sang. Dette er noe annet, noe langt større. Dette er Dovregubbens hall. Dette er en blodrød himmel full av stjerner. Motorpsycho har levert ei strålende rekke utgivelser siden ”Demon box” i 1993. Gruppa har laget inspirerte miniplater, monumentale album, country-utflukten ”Tussler” og mye annet rart. Motorpsycho har aldri sluttet å overraske eller imponere. Men storheten og kraften til ”The golden core” har bandet kun vært i nærheten av på "Watersound", ”Vortex surfer”, ”S.T.G” og de heftigste passasjene på ”The wheel”. Det er ikke verst bare det. ”The golden core ” er et jordskjelv som sprenger seg vei ut av høyttalerne. ”The golden core” får bakken til å bevege seg og hele kroppen til å sitre. Det er kanskje det mest rystende, omskakende, perfekte stykke musikk jeg noen gang har hørt. ”The golden core” er 13 minutter åndeløs briljanse. ”Why don’t it all just burn away?” Ingve Aalbu |
| ||||||||
| ||||||||
| ||||||||
