Foto: JENS LUND MØLLER Ny høst, ny cd, ny verdensturné med Motorpsycho. Gebhardt (f.v.), Snah og Bent Sæther har holdt på i 12 år og 14 album og har lykkes i å holde følelsen av rutine på klar avstand.

Utskriftsversjon: Trykk her

Mandag 30. september gir Motorpsycho ut sin 14. cd. De har aldri følt seg mindre utlært.

Les anmeldelsen av Motorpsychos nye CD:
«It`s a Love Cult»

- Det var i 1993 at Trondheims-trioen fikk sitt gjennombrudd i Norge, med «Demon Box».
- Vi var nok litt verdensmestre akkurat da, ydmykheten har kommet mer og mer med årene, sier Bent Sæther.
Jo dypere du kommer, jo tydeligere ser du jo hvor mye du kan, og som band har vi aldri vært grønnere enn nå.
- Målet er klart, å beherske det vi gjør best mulig. Men i det øyeblikk vi virkelig føler vi behersker det vi gjør, da er vi døde som band. For oss er det livsviktig å forbli på gyngende grunn. Istemmer Håkon Gebhardt.
- Ikke fordi det er noe mål i seg selv, men fordi at musikk vi lager blir trygg, kjedelig og energiløs i det øyeblikket vi mister den følelsen som hele tiden har drevet oss fremover, sier Sæther.
Deres forrige cd «Phanerothyme» ble utgitt 9. september 2001, og i ukene etter utgivelsen fikk den noe mindre oppmerksomhet og mindre salg enn den gjennomarbeidede platen ellers ville fått. Likevel endte den opp med en litt bedre salgstall enn forgjengeren, og slik har utviklingen gått. Motorpsycho har aldri fått gullplate i Norge, men nå begynner de å nærme seg svært kravet på 25 000 solgte. Hver cd selger også omtrent like mye i resten av verden til sammen som i Norge. Interessen er stor også denne høsten, og bandet drar allerede om en ukes tid til USA hvor de skal ha tre konserter i New York og Boston. En seksukers Europa-turné følger. Den starter Hamar 21. oktober og ender i hjembyen med to konserter på Rosendal 29. og 30. oktober. Innimellom er det konserter i London, Paris, Amsterdam, Berlin, Roma, Wien, Geneve og en rekke andre større byer.
- Vi prøver oss på England igjen, men skal vi virkelig ha innpass i det britiske måtte vi ha jobbet målrettet på en helt annen måte enn i dag, sier bandet. Det mangler ikke på positiv respons. I siste nummer av det høyt anerkjente britiske magasinet Mojo, blir Motorpsycho igjen hyllet som et av verdens mest spennende band og Norges best bevarte hemmelighet.

Spesiell USA-cd

I USA er interessen også stigende, og Motorpsycho spilte tidligere i høst inn en cd i Amsterdam sammen med blåserrekke i Jaga Jazzist for det amerikanske selskapet «Touch And Og» som har en serie cd-er som er spilt inn av kjente band mens de er på turné. Før har Sonic Youth og Tortoise gitt ut lignende plater. På denne cd-en gjør Motorpsycho en coverversjon av en låt av Art Ensemble Of Chicago. På «It's a Love Cult» har de en låt som minner svært om Monkees, Bent sier han tenkte Ray Charles på en låt, mens Gebhardt på sin låt «What If. . .» hadde Nick Lowe i tankene. Så referansene til Motorpsycho er absolutt like vide som før.
- Vi hadde gått linjen ut på «Phanorothyme» i forhold til å arrangere musikken. Nå måtte vi videre igjen. Det jeg personlig savnet sist var å rett og slett spille sammen alle tre samtidig. Derfor er det det vi har gjort denne gangen. Nesten alle låtene her har vi spilt sammen, samtidig i studio, forteller Bent.

Kjærlighetskulten

De er stolte og glade over at de etter ti år fortsatt har en sterk posisjon i norsk rock, de burde ellers ha havnet i det ubestemmelig tomrommet mellom «ung og lovende» og «gode gamle» akkurat nå.
- Vi har vel vår posisjon fordi var har holdt på med vår greie hele tiden, uansett.
- Og navnet på plata?
- Det går på hengivenheten i ikke bare bandet, men i hele organisasjonen. Folk blir hektet på Motorpsycho, det er bare sånn. Selv om folk kan være frustrerte. Vår nederlandske lydmann var dypt nede etter avslutningskonserten i fjor, han sa at han hadde vært med på sin siste konsert. Jeg sa det var umulig, han var for hektet. It's a love cult, you know. Og dermed var tittelen på cd-en klar, forteller Bent.
- Og lydmannen?
- Han er selvfølgelig med i år også

OLE JACOB HOEL