 |
|
![]() |
 |
forsiden - ut-magasinet
1
oppdatert: 19.12.03 | 08:20
|
Da Askil forelsket seg i Japan
|
Jeg er
stresset. Kommer det folk i kveld? Hvilke låter skal jeg
spille?
Tekst:
Askil Holm
|
|
|
|
| |
|
|
|
Askil sikrer seg japanske fans. Alle foto:
ANDERS HUSTVEIT
|
| |
|
|
|
Askil sikler på gitarene i en gitarforretning i
Shibuya.
|
| |
|
|
|
Sliten av jetlag og frustrert over å
vente.
|
| |
|
|
|
Akane Nakamura promoterer Askil i
Japan.
|
| |
|
|
|
Askil holder konsert i platebutikken HMV Records
Megastore i Tokyo for rundt 150
tilhørere.
|
|
|
|
|
|
|
Tips en
venn! |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Det er
den første kvelden på en sju dagers lanseringsturné for Askil
Holms «Seven Days in the Sun - Album» i Japan. Med på turen er
Anders Hustveit, som er kompis av Askil og fotograf på turen.
Dessuten er han fanatisk Motorpsycho-fan, noe som passer bra
ettersom Motorpsycho er i Japan samtidig som Askil.
Her forteller Askil om sitt møte med musikken og
menneskene han ble kjent med:
Det hele føles merkelig. Nesten skremmende. Jeg har
turnert Norge de siste to årene, og sett mye morsomt. Men
Japan overgår det meste, og det er en enorm
vitamininnsprøytning å få se alt dette nå.
Jeg har begynt å skrive på et nytt album, og har
grublet lenge over hvor jeg skal gå. Jeg kjenner at det løsner
opp i alt av kropp og sjel å komme hit. Det er så totalt
forskjellig fra Norge. Her er det høflighet, smidighet og
punklighet i alt. Toget går på sekundet, omskifte av artister
på scenen går på minuttet og det føles trygt. Alle er rolige.
Folk med stresskofferter, rockegutter med langt hår og
gitarbag på skulderen og tenåringsjenter med stram
skoleuniform går mot sine mål. En enorm maurtue av folk. En og
en halv million pendler daglig ut og inn av Tokyo stasjon med
tog. Overflatisk? Det virker bare som folk har sine helt faste
gjøremål. De gjør pliktene sine. Jobber tolv timer om dagen,
bruker mye tid på hverandre og er ekstremt opptatt av at folk
rundt seg har det godt.
Det har vært en kald og mørk høst hjemme. Her nede
er det varme og sol. Velkommen til turné i Japan.
Turnédagbok
Dag 1: Lørdag 6. desember
Det er første dag i Tokyo. Vi møter Akane
Nakamura (min promotør i Japan) på Shinjuku-stasjonen. Vi
sjekker inn på hotellet som heter Weekly Mansion. Det yrer med
folk overalt, og vi begynner å glede oss til Motorpsycho
konsert på Zepp i Tokyo samme kveld. Konsertstedet ligger i
Odeiba som er et veldig trendy strøk i den sørlige delen av
byen. Konsertene på denne minifestivalen er fantastisk, og vi
blir kjent med folkene i bandet Quruli etter konserten. Jeg er
sliten, og jeg blir vekket av fem lommelykter og et kamera i
trynet. Der står en fotograf fra NRK, crewet til Motorpsycho
og Anders. NRK Lydverket lager en dokumentar på Motorpsycho
mens de er i Japan. Vi blir med bak scenen etter at alle
bandene er ferdig med å spille, og vi kommer oss ikke hjem før
i åttetiden på morgenkvisten. Vi har en vanvittig togtur hjem,
og får se Tokyo i soloppgangen. Ubeskrivelig vakkert.
Brosystemer i flere etasjer, skyskrapere i alle tenkelige
varianter, svære pariserhjul og en togtur på pilarer gjennom
hele dette landskapet.
Dag 2: Søndag 7. desember
Vi våkner fullstendig i villrede. Hva er
klokka? Vi våkner i åttetida om kvelden, og innser at dette
blir en kort søndag. Kvelden går med til å finne noe mat. Det
går i nudler, kaker, alle sorter drikke og utallige varianter
av Sushi.
Vi drar innom en sju etasjers elektronikkforretning.
Absurd svært. De har alt innen digitale kamera, cd, dvd,
opptaksutstyr, spill, tv, hårfønere og alt som kan gå på 110
volt. Etter det tvinger vi oss i seng for å komme inn i
japansk døgnrytme.
Dag 3: Mandag 8. desember
Tokyo viser seg fra solsiden, og vi får et veldig
inntrykk av hvor stor byen egentlig er. Vi ser lite fattigdom,
og mye velstand. Teknologi, systematikk og en infrastruktur er
totalt annerledes enn hva vi er vant til hjemme. Ting er rent
og pent. Det er McDonalds, 7 Eleven, Am/Pm og Starbucks på
hvert gatehjørne, men vi styrer unna.
På HMV Records I Shinjuku står Seven Days in the
sun-albumet fremst i platehyllene, og på lyttestasjoner. Jeg
møter meg selv på svære postere. Moonlanding-videoen min går
på storskjerm i butikken og butikkpersonalet kommer bort for å
få signert plakater før konserten jeg skal spille lørdagen
etter.
Bruker hele dagen på å besøke rundt 20
gitarforretninger, som ofte har fire til seks etasjer med alt
av musikkutstyr. Prøvde uttalige Martin, Gretsch, Taylor og
Fender gitarer, men etter åtte timer i butikkene ender vi
likevel bare opp med tolv pakker strengesett. Blir sliten og
oppgitt, og burde egentlig dratt hjem og slappet av før
konserten med Motorpsycho på kvelden. Vi drar rett til Ebisu,
til en liten klubb med omtrent hundre tilskuere. To band
varmer opp. Mo some Tonebender og Hiriku fra Japan er veldig
spennende. Stedet heter Guilty, og Motorpsycho spiller en
fantastisk konsert. En av mine beste opplevelser på lenge med
bandet. De spilte favoritter som STG, Watersound, All is
Loneliness og en ny låt som virket veldig lovende.
Dag 4: Tirsdag 9. desember
Det er klart for den første konserten min i Tokyo.
Stedet heter Ikenoue Bar, og ligger litt i utkanten av byen.
Det er helt fullt i lokalet. Jeg går på i halv ti-tida. Det er
utrolig god stemning. Akane har lært meg noen få japanske
gloser slik at jeg kan få ønsket velkommen på japansk. Arigato
og Campai, takk og skål.
Representanter fra Tower Records i Tokyo er der, og
etter konserten er det signering og foto session. Fire norske
ungdommer som jobber og studerer i Tokyo har kommet for å se
konserten. Lars fra Røros og Kristin fra Trondheim. Veldig gøy
å møte dem.
Klokka er enda bare halv elleve. Det er deilig å
være ferdig tidlig med konserten, og jeg sitter igjen med en
god følelse i magen etter ilddåpen i Japan. Natta blir lang,
og vi blir godt kjent med de japanske ungdommene som er
interessert i hvordan Norge, og Namsos er.
Dag 5: Onsdag 10. desember
Vår eneste fridag på turneen. Det blir en skikkelig
handledag for julegaver, og jeg kjøper en Fender Jaguar til
3000 norske kroner. Det er latterlig billig. Akane viser meg
rundt i Shibuya som er forvandlet til julegater med alt innen
mote, elektronikkbutikker, plateforretninger og alt tenkelig.
Det er et typisk strøk for ungdom. Akane vil at jeg skal prøve
japansk massasje. De bruker masse varme, og dama som masserer
tråkker med beina fra skuldrene til føttene. Det er gode
nyheter for en sliten kropp på tampen av dagen.
Dag 6: Torsdag 11. desember
Kyoto. Her blir vi hentet av Ryohei og Takahiro fra
Syft Records, og vi gjør et langt radio intervju for Alpha
Station i Kyoto. Ryohei er tolk, og intervjueren lurer fælt på
hvordan Norge er. Har dere Nordlys? Hvordan er juletida? Hvor
bor du? Hvor mange bor det i Norge? Vi drar videre på
omvisning. Tempel og souvenirer. Jeg kjøper noen julegaver, og
vi tar en tradisjonell japansk middag før vi reiser inn til
Osaka. Her det konsert på Dig me out Café som er en svær kafé
og forretning med ungdomsklær. Det er vill steming, og jeg
gjør en kort konsert for de 150 betalende. Dette er et Video
DJ party, og jeg spiller noen av mine favorittvideoer.
Cornelius, Nirvana og den eneste videoen de hadde funnet av
A-Ha, Hunting High and Low. Igjen ble det platesignering og
blitzlamper.
Dag 7: Fredag 12. desember
Jeg plukker med meg en god bunke plater fra
butikken til Syft Records som ligger i Ocean Drive i Osaka. Vi
reiser tilbake til Tokyo for å gjøre den andre konserten her.
Det er et DJ-party som blir arrangert av et musikkmagasin på
Club Acid i Shinjuku. Det er helt fullt i lokalet, og de 100
betalende sitter forbausende lydhøre under hele konserten. Jeg
avslutter med en nesten ti minutters versjon av Neil Youngs
Cortez the Killer, og det er sinnsykt bra stemning. Noen
norske folk som studerer her har kommet for å se konserten,
blant annet en fra Mosjøen, ei fra Oslo og Lars fra Røros. Jeg
er invitert til å snurre plater, og spiller mye trøndersk
musikk til langt utpå morgenkvisten. Samme kveld har vi fått
med oss en utrolig bra Motorpsycho-konsert på klubben Astro
Hall, og vi stuper i seng etter lang dag.
Dag 8: Lørdag 13. desember
Dette blir dagen med mye reising. Vi sjekker ut av
hotellet i Tokyo. Anders og jeg reiser videre med Ryohei og
Takahiro fra Syft Records som legger alt til rette for oss. Vi
blir godt tatt imot, og vi føler oss litt mer trygge på Tokyo
nå. Det er vanskelig å orientere seg i byen, og vi går oss
helt vill til den første konserten i en platebutikk. Jeg
spiller på HMV Recordstore i Shinjuku i Tokyo. Det er 100
entusiastiske tilhørere og signering igjen. Vi reiser videre
til Osaka med hurtigtoget Shinkansen på tre timer. Det er som
et fly. Det går utrolig fort gjennom det japanske landskapet:
Byene overlapper hverandre med unntak av noen korte
strekninger med dyrket mark og noen innsjøer. Vi ser oss litt
rundt i Osaka, og personlig foretrekker jeg Osaka foran Tokyo.
Folk er fortsatt like høflige og smidige. Samtidig er dette en
mer rocka by med veldig mye spennende. For eksempel leier
japanerne seg av og til inn på Love Hotels hvor de kan utfolde
seg fritt for et par hundrelapper natta. Kveldens konsert er
den største på turneen. Det er omtrent 200 mennesker i lokalet
når jeg går på scenen utpå natta, og folk har kommet langveis
fra for å se konserten. Det er tydelig at folk har begynt å få
øynene opp for musikken min, og jeg merker at køen øker for
hver kveld med folk som vil ha signert cd og bilde på
digitalkamera og mobiltelefoner. Det er masse søte jenter, og
flere gutter spør om gitarakkorder til låtene. De lurer på om
vi kommer ned med bandet snart, og må innrømme at jeg håper
det skjer om ikke altfor lenge.
Dag 9: Søndag 14. desember
Det er en flott morgen I Osaka. Sol, høy temperatur
og skikkelig søndagsstemning med masse folk i byen. Vi tar en
handlerunde i klesforretningen ved Dig me out Café. Det er
siste dag i byen, og vi hamstrer masse bra musikk. Jeg kjøper
en sjelden Yes-plate, en av Led Zeppelin, og en med Iggy Pop
and the Stooges. Jeg blir intervjuet på platebutikken Virgin
Megastore og gjør en kort konsert for 100 mennesker.
Dag 10: Mandag 15. desember
Hjemreise. Vi har 16 timer foran oss med tog, fly,
tog og taxi hjem til |
Norge. Vi
er slitne, og oppdager at det store kultursjokket er faktisk å
komme hjem til Norge. Det skal bli deilig å feire jul. Men
først venter turne med Martin Hagfors og Cream of the Crop, og
noen jobber på egen hånd hjemme i Trøndelag. Så når julefreden
senker seg, kommer nok inntrykkene til å synke inn litt etter
hvert. En ting er sikkert. Jeg har forelsket meg i Japan. Ha
ei God Jul!
|
|
|
|
|
 Utskrift Tips
oss!
|
 Abonner
på Adresseavisen
|
Ljøkelsøy
vant i Engelberg
|
 Roar Ljøkelsøy tok sin annen
verdenscupseier for sesongen da han vant i rennet i Engelberg
i Sveits lørdag. Han leder nå verdenscupen sammenlagt.
 Les
hele saken 20.12.03 |
16:27
| |
|
|
|
|
|
Stort
hasjnettverk rulles opp
|
 Den narkosiktede 26-åringen som torsdag
meldte seg frivillig til politiet etter først å ha rømt, ble i
går avhørt og løslatt. Hasjsaken vokser nå i
omfang.
Les
hele saken 20.12.03 |
13:07
| |
|
|
![]() |
|
![]() |
|
|
